Denne siden er dedikert til alle hobbyfilosofer og andre sære mennesker med en merkelig trang til å finne ut av hva som er pointet med hele tilværelsen og andre eksistensielle spørsmål...
torsdag, oktober 08, 2009
TROMSØS STORE VALGVAKE-KÅRING
Det store spørsmålet er: Hvilket parti vinner Solveig og Vivians store valgvake-kåring? Fokuset flyttes bort fra politiske traktater, antall mandater og mulige stortingskandidater, for her er det (nesten) utelukkende følgende kriterier som gjelder:
1. Lokaliteter
2. Servering
3. Stemning
4. Helhetsinntrykk
DRIV (ute i kaféen) - det nøytrale startpunktet
Første stopp er studentenes valgvake i kaféen på Driv. Det er det naturlige utgangspunktet for rød-grønn-kledte Vivian og Solveig med gul skjorte og hårband - vennskapet er tross alt viktigere enn å fighte om hvilken politisk valgvake som skal få første besøk. De setter seg godt til rette foran storskjermen. Solveig stusser litt på valgsendingas useriøse karakter, før hun plutselig skjønner at det er Hotell Cæsar... Sånn er det å være tidlig ute! Etter en time med lett oppvarming, føler de seg rede til å ta fatt på den egentlige vandringa. De forlater den lille forsamlinga av mixa studenter i alle mulige farger, og header mot Kaffebønna.
KAFFEBØNNA (Stortorget) - Kristelig Folkeparti
Vivian: Beste servering. Kanelboller fra bønna er nam. Stemninga er positiv og lett. Kaffedrikking og ferske bakverk med valgsendingen på storskjerm. Lokalet er egnet og serveringa flott. De som serverer er blide og hyggelige og ønsker at du skal bestille en kaffe de kan lage. Helhetsinntrykket er positivt. Koselig er det på bønna. Til tross for at resultatet ikke var av de beste. Kanelsnurrene trekker opp :)
Solveig: Gratis kaffe, te og bakverk!!! Alle som har vært på kaffebønna, vet at de har byens nydeligste kanelsnurrer: store, saftige, smakfulle! Stemninga er kaffeslaberas (positivt og koselig), lokalet er romslig, åpent og hyggelig - og de gule frendene sitter rundt det store bordet i midten og følger spent med på tallene på widescreen-tv'en på andre sida. Nevnte jeg de gode kanelsnurrene? Tomlene opp for dette, altså!
DRIV (Haakon Scene) - Arbeiderpartiets valgvake
Hit kom vi vel egentlig aldri, men vi følte litt at vi var der likevel, siden det var vegg-i-vegg med den nøytrale valgvaken. En KrFU'er som hadde forvilla seg dit, kunne fortelle om klappende mennesker og røde roser. Hva som ellers foregikk bak de lukkede dører, vites ikke. En ting er i alle fall sikkert: Det hersket stor forvirring siden det faktisk var to valgvaker på DRIV, og den nøytrale ble fra mange hold beskylt for å være arrangert av Arbeiderpartiet. Hvordan Arbeiderpartiet skulle klare å arrangere en partiuavhengig valgvake, er fremdeles et uløst mysterium, i og med at de faktisk ikke gjorde det, men hadde sin egen.
G (2. etg) - Sosialistisk Venstreparti
Solveig: Oi, her var rommet lite og stappe fullt av folk. Jeg og Vivian måtte dele på en stol, samt være videreformidler av alskens drikkevarer som skulle lenger bak i rommet og som ikke kom seg forbi oss på egen hånd. SV-folka var veldig hyggelige, og det var litt gratis snacks på bordene! Men etter en stund følte jeg likevel behovet for å komme meg ut igjen - ut i fri luft.
Vivian:
Lite lokale, masse folk og kjempestemning i andre etasje på G. Det var dårlig med sitteplasser. Serveringa bestod av peanøtter og selvkjøpte drikkevarer. En SVér prøvde iherdig å verve meg til partiet. Man må melde seg inn i det partiet man er minst uenig i var argumentet. Så får vi sjå om det blir SVér av meg da. Helhetsinntrykket var at det minnet litt om en kjempekoselig hybelfest. Mange folk på et lite rom som spiser peanøtter og drikker øl/vin og stemninga i taket.
PÅ BYEN (FrP)
Hit gikk vi ikke. Med vilje. Men vi skulte bort på folka som sto utenfor og røyka, og så traska vi videre mot Grand Bar for å sjekke ut gutta med de hvite kragene.
GRAND BAR (2. etg) - Høyre
Vivian:
Veldig mange dressmenn og -kvinner. Her lukta det penga. Serveringa måtte den enkelte stå for sjøl som det seg hør og bør i et blått valglokale. Stemninga var god, men kanskje litt "stiv"? Erna smilte iallefall fra veggen og gikk med på å ta bilde med bloggens utskremte. God og stiv stemning. Dårlig servering, men i takt med partiets ideologi.
Solveig: "Her betaler vi faktisk alt selv", var det svaret jeg fikk da jeg lurte på hvordan det var med serveringen. Ikke mye sosialisme her i gården, nei! Så vi fattige studentene satt der uten noe i koppene våre. I våre rød-grønne og gule antrekk, krasja vi på en måte litt med dresscoden, men det gjorde ingenting, for Erna sto og smilte fra en plakat i bakgrunnen. Stilfult var det her, og jeg fikk følelsen av at de som var tilstede, var important persons, litt sånn business-stil over det hele. Stresskofferter, skjortekrager og laptopper. Say no more!
GRAND BAR (3. etg) - Senterpartiet
Senterpartiet befant seg en hel etasje over Høyre, så vi kom oss aldri dit heller. Kanskje var vi litt for ivrige etter å springe til Venstres valgvake. Det var jo nettopp blitt annonsert på Høyres storskjerm at Lars Sponheim hadde gått av, og vi var nysgjerrige på stemninga inne på Gründer. Satt Venstre og gråt etter tidenes dårligste Stortingsvalg?
GRÜNDER - Venstre
Vi kikka forsiktig inn i et siderom til Gründer. Oi, det var lite og mørkt. Vi fikk litt følelsen av å spionere på gravølet til noen vi aldri hadde kjent, og bestemte oss for å ikke forstyrre sørgestunden. Utenfor Gründer traff vi imidlertid ei Venstre-jente, og skjønte at dårlige valgresultater ikke tar knekken på ungdommen! Nei til Oljeboring, ja til bedre rusomsorg og nei til ødelegging av miljøet - disse sakene lever videre i hennes hjerte, selv etter valgresultatet, som nok må fordøyes med smerte.
FLYT - Rødt
Solveig: Flyt er bra, og oppe i andre etasje satt det en gjeng hyggelige ungdommer og geeka på en laptop for å få med seg absolutt alle tall og statistikker fra hele Norge. Litt lenger inne satt de røde voksne, så dit turde vi ikke gå. Hva skal man si? vi var trette, og likte den rolige stemninga og de avslappa folka. Var lite snakk om revolusjon og klassekamp, det var faktisk ganske trivelig å være der. Men dessverre ikke noe servering foruten det du måtte finne på å bestille nede i 1. etg.
Vivian: Rødt var positive og hadde en koselig valgvake til tross for at det såg mørkt ut for det faktiske valgresultatet. Vi traff og på en som egentlig var grønn (som i miljøpartiet), men det såg ikkje ut som han hadde problemer med å være sammen med de røde. Det var dårlig med servering, men også her kan man kjøpe sjøl. Og Flyt er koselig og de røde er hyggelige og ønsker oss velkommen. God stemning til tross for at resultatet ikkje var så veldig bra. Koselige lokaler og hyggelige røde stemmere.
KÅRINGEN:
Etter en lang runde rundt i Tromsøs diverse egnede valgvakelokaler, følte vi oss kompetente til å gi en dom. Med de fire kriteriene "lokaliteter", "servering", "stemning" og "helhetsinntrykk", var det absolutt KrF som kom best ut. Kaffebønna er et stilig lokale, åpent mot gatene og varmt og hyggelig på innsiden, gratis mat og drikke smeltet våre hjerter, og på tross av dårlig valgresultat, holdt stemninga seg. Ja til kanelsnurrer på valgvaker!
mandag, oktober 05, 2009
Søstrene Claussen på anekdotisk sopptur
Det var bare et problem: De husket ikke helt hvordan kantareller så ut...
Dette er Ida:
Og dette er Solveig:
Da de var kommet et stykke, la de plutselig merke til noen store, gule, fine sopper som lignet litt på katareller, bare at de var utrolig storvokste. Søstrene Claussen var veldig usikre, men tenkte at det skader jo ikke å plukke dem med seg!
Jo lenger oppover de kom, jo mer og mer sopp dukket opp. Selv om de visste at de aldri hadde plukket kantarell her før, var det noe som gjorde at de bare måtte plukke disse soppene. De var jo så store og fine og gule. Nå hadde de fylt opp ett og et halvt spann!
Likevel, det var noe som ikke stemte. Innerst inne var de vel klar over at disse lekre gule soppene ikke var kantareller (hmm, det var da for godt til å være sant at de skulle være så forvokste og synlige og over alt...).
På vei mot det egentlige soppstedet, var det mange rare sopper. I sin søken etter kantarell, fant søstrene Claussen plutselig ut at "v" og "b" er to veldig like lyder, og at man ofte ikke hører forskjell på "Ha det vra" og "Ha det bra" (bare prøv selv). Dette var avsporing nr to for søstrene Claussen, for som søstre ofte gjør, så laget de seg en ny lek: De måtte bytte om på "b" og "v" i hver setning de sa:
"Her bar det ikke mye kantareller, så bi må bel lete her vorte i stedet!" osv.
Og som ikke det hadde bært nok trøvvel på denne soppturen: Nå fant de ingen sopp på selve soppstedet heller! Eller, jo, de fant sopp, men det var denne merkelige store soppen igjen. Skulle de fortsette å plukke den og gamble på at den var spiselig?
Da var det de tok et valg: Enten kan vi fortsette å plukke denne look-alik'en og være fornøyd med det, eller så kan vi anstrenge oss og lete nøye mellom lyng og forfrosne blad, helt til vi finner den ekte kantarellen - for den skal jo være her et sted! Og når vi finner den, så VET vi jo hvordan den ekte soppen ser ut, og kan sammenligne den med den vi allerede har funnet.
Og gjett hva som skjedde! Like etterpå fant de plutselig noe lite, gult godt gjemt nede i lyngen: KANTARELL! Da så de tydelig at det absolutt ikke var kantareller de hadde plukka fra før av. Se forskjellen på fargen (kantarell t.h.):
På hjemveien traff de på pappa Claussen, og spurte han for sikkerhets skyld til råds. Han kunne bekrefte at den andre soppen var fake. Å, så glad søstrene Claussen var for at de ikke hadde gitt opp sopplukkinga og slått seg til ro med den store, flotte fake-soppen!
Har denne soppfortellinga en moral: Ja, så absolutt! Mange går gjennom livet og nøyer seg med kopier av de ekte sakene eller "nest best" når de kunne ha fått "best". Men det er ikke gull alt som glimrer, og det er heller ikke kantarell alt som ligner!!
Det er først når du har funnet ekte stuff, at du ser at det andre bare var en dårlig etterligning!
Kort oppsummert: Ikke spis fluesopp!!
fredag, juli 24, 2009
IF THERE IS A GOD...
Most people live their lives as if there were no God. It doesn't mean they don't believe in a God or that there CAN be a God out there somewhere. But these questions doesn't influence them or have an affect on their everyday lives.
Now I'm not thinking about influence on morality and weather they act good or bad (most people manage to be concerned about these questions without having a God-belief). But I'm talking about the awareness that IF there is a God there somewhere, and IF this God could be a God that is possible to get just a tiiiiny grip on, then what then?
(Some would now say: Yes, but I don't at all believe in a God, I am an atheist. Well, that's all right. I'm sure I will write an article about atheism as well some day, but this one isn't about those who believe they already KNOW there isn't a God.)
This article is rather addressed to those who hold the possibility open that there might be a God, but they don't know for sure... Or to those who say, yes, I believe there is a God, but I'm actually not so concerned with what it has to do with me personally, other than that it's relieving to know that I'm not the smartest creature in the universe!!
So, then to my topic again: IF there is a God, and if this God isn't so diffuse that we're not at all able to find out whether he exists or not, then how would that effect our lives?
Let's pretend this God really stands behind our existence as mankind and is the creative force behind the big bang or whatever it was that made «nothing» (a non-existent universe) become «something» (an amazingly complex universe that in last instance made it possible for you and me to exist - and in last, last, laaast instance also made it possible for you to sit here and read these words from me right now!)).
And suppose there is a reason why we find beliefs of gods in all of ancient history, a faith in that it's possible to get in touch with this God or gods. Maybe God wanted the humans to know that he existed and made sure to leave footprints throughout the history? Imagine that this God behind it all didn't just hide in behind some clouds after he was done with his creative process, but actually wanted interaction between him and his creation.
Suppose he, as the ultimate Father of mankind, also would posess the qualities of a father (in off course a more exalted and perfect way than us limited and (sometimes) not perfect humans). And just as a father cares so much about his children and is so proud of being their father (although they sure are "just" a product of their parents), God also would be exited about us little creatures here on planet earth. What if our ability as social human beings to create friendships and to form families and build societies, really would be a reflection of the God behind us? Would it really be SO strange to imagine that if this God created us with personality and the ability to love, he himself would be a God with a personality and the ability to love us...?
So here we have this possibility that God could be more than just an impersonal force, that he actually could be interested in us as a loving "family"-father. Wouldn't this then have an influence on our lives, on our world-view, on our God-relation?
I would claim that many believe in such a God (or hope that there is such a God) without really taking the consequences of those thoughts. I had believed in God all my life, but it wasn't until someone made me aware of the fact that if this God I believe in, really is GOD, then there is a whole world of things yet to be discovered, that I actually began to experience him in my everyday life!
So my few words of wisdom to you today is this: If God really is GOD, then it might be time to take it serious and ask him to be God in YOUR life as well;)
Lots of love from someone who is loved by someone who says He is love...
onsdag, juni 24, 2009
Solveigs Spargelpasta (engl: asparagus, no: asparges)
So I thought to myself "It's now or never" and bought a booklet with asparagus receipts - and of course asparagus!
For the first time in my life I was going to cook something with these strange vegetables, popping up the early summer days and disappearing again almost before you get the chance to buy them!
This is how I made my lovely German "Spargelpasta"-meal:
1. Rinse and peel the asparaguses and boil them in a pan filled with water + salt, sugar and butter added (1 tablespoon each), ca. 15 min
2. Cook the pasta!
3. Fry the asparaguses in oil and add ca 200 dl cream + a half box of "Brunch" (a mixture of creamed cheese, yogurt and I don't know what - you can use something else if you're not in Germany)
5. Mix it all together and garnish with cherry tomatoes
6. Enjoy the meal with a glass of "Apfelschorle" - pure, sparkling apple juice (sorry mate if you don't live in Germany, then you have to drink something unhealthy as a substitute to this lovely non-sugar-added drink)
Thanx to Esther, who told me how to make the cream sauce:)
For Facebook: To see the original post, please visit my blog http://solveigmc.blogspot.com
tirsdag, juni 09, 2009
I've made a new song:)
http://www.youtube.com/watch?v=zrb3mNMgaO4
like a raindrop falls to the earth
falls to the earth without knowing
you are flying along with the birds
but you forgot to ask where they're going!
don't you remember
you once used to say
that you would never stop searching
for the right way
dare to believe me
when I'm telling you
there's so much more to life than this
I assure you that if you just take off
you'll go beyond your wildest dreams
Like a puppet stuck in a show
you have been dancing for others
it's time to find out if it's a lie
that has kept you from leaving your brothers
don't you remember
you once used to pray
just turn over and head
for the highway
dare to believe me
when I'm telling you
there's so much more to life than this
I assure you that if you just take off
you'll go beyond your wildest dreams
Fly with me
friend, have I ever lied to you?
Fly with Him
trust is a life time thing
Like a raindrop in my hand
you don't have to fall anymore
you don't have to go
with the others
© mc studio 2009
lørdag, mai 23, 2009
The Police of Munich's biggest challenge: LACK OF CRIMINALS
Well, if you don't have enough criminals, lets make some new ones! And how do you make new law breakers? Well, you just make laws that are so easy to break that everyone can manage to do it – especially foreigners that have newer heard of these rules!
What does the overcrowded police corps in Munich really do?
1. Hiding behind bushes to see if you cycle on red light!
Even if the streets are so empty and quiet that you can hear your own breath – don't you ever think of cycling across the street when there's no green man!! The police can be hiding everywhere. The proof is the bill some of my friends got a month ago: € 120 (about 1000 NOK)!!! That's three times more than you have to pay if you happen to be on the Underground without a ticket (€ 40). And guess what: If you're taken too many times while breaking the German bicycle law, you can actually lose your drivers (yes: DRIVERS!!) license...
2. Dress themselves in normal clothes, pretending to be important undercover agents – when they're really just out to see if you might cycle without lights on your bike!
Yesterday something went wrong with my bicycle dynamo as I was on my way to a festival. On my way back again, I noticed some student like persons hanging around just 10 meters away from me and the festival area. I'd just put my half broken dynamo towards my back wheel and started cycling, when I saw one of the men putting out a police sign to stop me.
«Scheiße!», I said to myself, because it's just so typical that the police are on you exactly the day your lights are not working properly. He said to me: «You don't have lights on your bike».
«Yes, I do,» I answered smiling and convincing, pointing towards my back light source. Then he asked: «But why isn't it lighting, then?»
«Well, that's because it's a dynamo light, and those normally don't light when the bike stands still!!»
Then he asked me to show that the light was working, so I lifted up my back wheel and made the pedals turn it around – and there was light!
«OK, but you don't have a front light,» he continued. «Eh, yes I do-o!» I answered in an assertive tone and pointed towards that one as well.
«But I didn't see it as you cycled!»
I answered: «Well, It's supposed to work, because it's also connected to the dynamo!». (Now I started to get a bit irritated, because I know that a dynamo light normally doesn't shine so bright after just a few meters with slow cycling...)
What a surprise that the police man wasn't totally convinced yet, after my «it's also connected to the dynamo»-sentence! I continued to state that, yes, I actually do have a front light, and if he didn't see it, maybe he would help me get the dynamo work better (?), and by the way this is a rented bike, so the lights really should work, I hope... And I pointed towards the «Rent a bike»-sign and tried to look as helpless as I could!
(And of course I wrongly said «VERmietet» (rented out) instead of «gemietet» (rented) – not really on purpose, but then he got the point that I was just a poor, innocent foreigner that didn't deserved to be punish for a bad working dynamo which didn't even belong to me!
Finally he said in a very polite way: «All right, alles in Ordnung, schönen Abend noch,» and he let me go!
The rest of my trip home the lights went off by every crossing, so maybe the policeman really had a point when he claimed that I actually didn't have lights at that time...?
3. Standing in the «only bikes and pedestrians are allowed»-streets, telling the bicycles to slow down
That happened just a while ago: I was cycling home today, and there they were, shouting to us (who were already cycling quite slow) that we needed to slow down. Because we were only allowed to cycle 5 km/h there. HOW ON EARTH would I know how fast or slow 5 km/h is??? Haven't they got any better to do on a Saturday evening! Go and catch some real criminals, bitte!! And if you can not find them here, I'm sure the police in Norway would welcome you, because we actually NEED more police men!
(And did I mention that speed limits for bikes also can appear down hills here?) (And another important thing: You aren't allowed to cycle in the normal walking streets – and also not on the pavements (!!!) – so be aware – GROßBRUDER (Big Brother) is watching you – and every fault makes you pay!)
4. Watching the zebra crossings to see if you WALK on red man!
If you though you were safer of without a bike – sorry mate, you aren't allowed to cross the empty street even if you're walking! That also costs money...
5. And I could go on like this forever! Today I was taking a picture of a traditional Bavarian costume (Dirndl und Lederhosn) through a display in a closed shop, when a girl just about my age shouted to me that I really shouldn't do it, because the laws here forbid it! Well, she sounded very serious, so I quickly looked around (to see if the police had seen me), went away from the shop window and put my camera back in my handbag... Do I sound paranoid or not?
And you know what the police is doing when they're not after the cyclists or the pedestrians? Yes, they're writing PARKING FINES!!
So, now you might understand why those police cars circling around my house every day doesn't make me too happy! They're actually making me criminal!!
Sehr geehrter Polizei of Munich:
If you just happened to search the Internet for illegal articles about the police in Munich, and for some reason coincidentally found this little harmless, unimportant blog right now: Please do also concern my right to freedom of speech, Article 19 of the Universal Declaration of Human Rights...
Peace'n'love
(I guess I don't need to sign with my name - you know who I am and where I live anyway)
tirsdag, mai 19, 2009
Solveig reads «The God Delusion»: 1. A deeply religious non-believer
The first point is that Einstein was not a Christian. Although he sometimes sounded very religious in his matter of speaking, especially when he wrote about the wonders of nature, he didn't believe in a personal God. “What I see in Nature is a magnificent structure that we can comprehend very imperfectly, and that must fill a thinking person with a feeling of humility. This is a genuinely religious feeling that has nothing to do with mysticism. (...) I am a deeply religious nonbeliever,” he wrote. Dawkins defines this kind of “religion” an Einsteinian religion and clearly distinguishes it from the Christian belief in a supernatural God. Although Einstein uses the word “God” a lot, it's more in a metaphoric way as a poetic synonym for the laws of the universe.
Then we come to the following point: It's not any kind of God-belief that Dawkins wants to criticize in this book. “I am calling only supernatural gods delusional”, he writes. It's not the Einsteinian “God” he's after, but the God of the Old Testament (Yahweh, that can be found in both Judaism, Christianity and Islam) that is the subject of this book.
Good to know, because that's actually the God I claim to exist, and I really don't believe in non-supernatural, man-made gods, nor do I believe in God as a non-personal spiritual force hovering around somewhere. I believe in an intelligence, in a creative God with identity, and I'm very aware of that this might sound very human-like to you readers (you probably picture yourself an old man with long, white beard sitting on his throne in his sky palace with a judging scepter in his hand pointing towards us). But this intelligent, creative, personal God that I believe in, is also a God beyond our imagination, but unfortunately I can only describe him by human categories, because I myself am a human and not a god! So please don't mistake me for believing in this God-picture you probably have seen on a painting somewhere (if God has a human shape, I would guess he looks more like the God character in the Jim Carrey-movie “Bruce Almighty”!!).
One thing that irritates Dawkins, is that religion seems to be protected by too much respect, so that it's difficult to have an open debate on existential questions and express opinions about who created the universe on the same level as we debate politics and have meanings about wether Macintosh is better than PC (also a very touchy debate, for that sake!).
Well, first, I don't recognize myself and my surroundings in Dawkins description of this respect for holy things, probably because I come from a more secularized land than him? But anyway, I would say that we probably shouldn't debate existential questions in quite the same way as we debate politics (because I'm really not very found of populistic debate techniques and sarcastic tones in public discussions – and somehow this book has a slightly touch of that as well). But I totally agree with Dawkins that Christianity should be challenged and spoken about in a rational way – because although this God of mine is supernatural and really difficult to put into a box, He's also created us with a brain and the ability of thinking – and also the ability of finding out wether he exists or not and to interact with him and concretely be able to perceive him in our lives. So as much as I am willing to discuss the fact that I have a life in Germany parallel to the one back home in Norway (although you can not see it and really just have to take my word on it) – then I am also willing to discuss the invisible reality, because that's not a fact that I can separate from my normal life. It's actually easier to separate my life in Norway with the one in Germany, because those are going on in two different places and not even at the same time, but my life with God happens right now and has certainly a lot to do with my real life here and now!
So, that was chapter one – and the next chapter (with more exclusive comments from Fräulein Claussen) is just around the corner!
torsdag, april 23, 2009
Solveig reads «The God Delusion»: Preface
PREFACE
Dawkins defines me in his preface as «the victim of childhood indoctrination» (p.25), and challenges me with these words: «If this book works as I intended, religious readers who open it will be an atheist when they put it down» (28). What a statement!
Well, it's nothing new that we are shaped by our environment and that no one lives inside their own protected bubble (and this goes further than just childhood “indoctrination”). So I guess I and Dawkins stand equal – none of us are able to step out of the world we live in!
Dawkins middle name most surely is “Rhetorician”; while further he writes that IF (by any means) I do NOT change my mind after reading this book, it's because I'm one of these “dyed-in-the-wool faith-heads (...) immune to argument”.
Who wants to be called that? Maybe the atheist title doesn't sound so scary after all, compared to “faith-head”... Well, Mr. Darkins hasn't fully convinced me yet! He lets me know that he hopes I'm one of “plenty open-minded people out there”. Hmm, fair enough, but he doesn't seem so open-minded himself:) It will be exiting though to see what happens in the next chapter of the book!
This was the short introduction from me (and Dawkins). Hope you want to follow us further. I feel it's necessary to inform you that I do live in Germany right now. Why is that important? Because that makes my Englisch a bit crappy from time to time:)
søndag, mars 08, 2009
Solveig i Tyskland
halvt i svime (pga lavt energinivå etter lørdagens spysjuke) kom jeg meg endelig til Tyskland og klarte til slutt å finne hybelen min (etter to ganger å ha gått i helt feil retning).
Tirsdag:
Tyskkurs! Traff de andre i klassen, og konstanterte at halvparten var jusstudenter fra Brasil:) Hjemmelekse var et rebusløp, men heldigvis fant noen glupe brasilianere ut at vi kunne jo bare dele oppgavene mellom hverandre og skrive av hverandres svar!! Jeg (shame on me) ble veldig glad, for jeg var så slapp den dagen. Hadde ikke spist ordentlig på mange dager, og fikk derfor rett og slett ikke i meg mat! Var faktisk litt bekymra for meg selv...
Onsdag:
Besøkte lederen av et katolsk pike-studenthus for å presentere meg selv og levere fra meg referanser.
I dag (etter instendig (over tlf i går kveld) å ha bedt Ida om å be for matlysten min), kunne jeg endelig få ned mat=)
Shoppet tysk sim-kort og internettkabel. Men internettfyren på studentboligen skjønte seg ikke på mac, så ingen internett på meg i dag:(
Var på Hard Rock Café og spiste med folka fra kurset. Startet en konkurranse ml Norge og Sverige over hvilket språk som ligner mest på tysk. Da kvelden var over var det noe sånnt som 3-2 til Norge. And the battle still goes on!
(...ordet "ficka" betyr forresten noe helt annet på italiensk enn svensk, og oversettelsen passer seg ganske enkelt ikke på en offentlig blogg som denne...)
Torsdag:
Fant til slutt ut hva jeg måtte gjøre med mac'en, så i dag fikk jeg internett! På ettermiddagen hadde jeg besøk av Japan, Italia, Tsjekkia og Norge (hadde enda ikke lært meg så mange navn - men husket hvor de kom fra i alle fall) - og så spiste vi pizza og så på Friends dubbet til Tysk!! Jeg og Italia hadde nemlig funnet sesong 3 for bare 10 Euro her om dagen!
Senere på kvelden dro jeg på besøk til Italia nr 3 og hang litt med folk der. Ble bl.a kjent med Pensylvania (skjønte etter hvert at det var noe helt annet enn Transylvania).
Fredag:
Gabriel's bursdag (brasilianer):
Først var jeg og spiste pasta hos noen fra gruppa mi...
...og så dro vi på brasilianerfesten. Kjempekoselig!
Til slutt dro vi ut, men dessverre kom nesten ingen inn på utestedet fordi vi ikke hadde med oss pass som ID...
Lørdag:
Shopping med Nederland og Finland (joda, har lært meg navnene nå, men for personvernet sin del...). Kjøpte bl.a joggesko (skikkelig proffesjonelt, måtte løpe på 3D-mølle mens de filmet løpinga mi for å finne ut hvilke sko jeg trengte).
Så dro vi på teater og så "Maria Stuart" av Schiller. Språket var alt for vanskelig for oss, så det var ikke lett å følge med. Men bra dog!
Etterpå dro vi på et bryggeri/bar/spisested hvor serveringsdamene gikk kledd i typisk bayersk drakt:
Søndag:
Joggetur:) Spaghetti hos Italia 2, sammen med Italia 1, 3 og 4 + Frankrike. Vi gjorde lekser sammen, og så dro jeg i City Church - en kirke i et teater. Koselig:) Und jetzt bin ich wieder zuhause!
fredag, februar 20, 2009
Oppdatert ønskeliste
1. El-piano!!
2. Kabel som gjør at jeg kan koble dataen til stereoanlegget
3. Hårføner
4. boka "The God Delusion" av Richard Dawkins
5. Termos
6. Potetrist
7. Kakespade
8. Gavekort på klær (f.eks Vero Moda)
9. Middagstallerkener
10. Settlers (brettspill)
11. Kakefat
12. Små hårstrikk
13. Oljemaling
14. Øretelefoner med gode høyttalere
15. Penger
16. Duftelys/stearinlys
17. Grønn, ribbestrikket lue (ikke liten, heller litt stor og posete)
18. Innebandykølle
19. Hårnåler (brune)
20. Salatbestikk
torsdag, januar 15, 2009
Kanskje jeg skal begynne å drikke? Hva mener du?
Nå sitter jeg og leser om etikk - eksamen om en måned. Kapittelet heter "Kultur", og temaet jeg er kommet til, heter "alkohol, konsum og solidaritet".
Da kom jeg plutselig til å tenke på en ting. Jeg får av og til spørsmålet om hvorfor jeg ikke drikker.
Men hva om jeg da svarer med et motspørsmål:
"Hvorfor skulle jeg egentlig drikke?"
Ja, hvorfor burde akkurat jeg drikke? Hvis noen kan overbevise meg om det, så ses vi på neste fyllefest;)
- for å ha det gøy og komme i stemning?
Personlig trenger jeg ikke alkohol for det.
- for at det smaker godt?
Da kunne jeg jo tydd til alkoholfritt, så slipper jeg skadeefektene alkohol har på kroppen (blir litt som en sunnhetsgreie, jeg kjøper gjerne produkter som smaker litt dårligere, men er litt sunnere - sånn generelt sett. Heller appelsinjuice enn cola, heller vann enn appelsinjuice - for juicen tærer på tannemaljen. Liker jeg vann best til brødskiva? Nei, men det er sunnest!)
- fordi det er sosialt?
Jeg kan vel være både på vorspiel, fester og nachspiel uten å drikke alkohol, vel? Jeg skåler i med "battery", og er sosial på tross av den manglende alkoholprosenten.
Ja, det er bare å fyre løs med flere grunner til at jeg burde begynne å drikke!
Så skal jeg i mellomtiden fortsette å lese pensum, jeg:)
Og slapp av, jeg prøver ikke å få noen til å få dårlig samvittighet eller noe, jeg bare påpeker hvorfor jeg ikke gidder å drikke alkohol. Fair enough!