Emo?

Hvem er jeg? Hvor kommer verden fra?

Etter karnevalet på søndag har jeg fått endel kommentarer på at jeg kanskje burde skifte stil for godt!

Hva synes mine trofaste blogglesere?

Meg, Linn og Ingvild!

NEWWIEV

En god samtale er som kaffe mocca på Stedet (Sortland).

Jeg liker for så vidt veldig godt samtaler som flyter lett og som handler om alt og ingenting.

Men noen ganger merker du at samtalen går over til å handle om liv, og ikke om begivenheter og hendelser.
Og det er disse dype hjertesamtalene som setter spor. Når man tør å være ekte, åpne seg og dele tanker.

Nå og da og av og til har man slike "dypere" samtaler, og da skjønner man hvor viktig det er å være forskjellig.

Man blir så ofte enstøinger som går og holder tankene sine for seg selv istedet for å dele dem med andre.

Det er som om alle går med hver sin puslespillbrikke og frustreres, for de tror at ingen skjønner dem. Men bare hvis brikkene berører hverandre og settes sammen, kan man se det store bildet. Noen brikker er i helt forskjellig hjørne av bildet, men de er likevel en del av samme sammenheng. Andre står nærmere hverandre og bærer litt av samme symbol på overflata. Når disse nærmeste brikkene connecter, vil til slutt hele bildet falle på plass.

Ser du tegninga?

Jeg har venner som har helt forskjellige ting de brenner for, og når jeg snakker med dem, begynner jeg å se litt av det de ser også. Og så ser de kanskje litt av det som opptar meg.

Det er da man connecter og skjønner at man trenger hverandre.

Solveigs korte ræppekarriere

Liker du tysk poesi?
Liker du Goethe?
Liker du ræpp?
Liker du meg og venninna mi?



Her får du alt i ett: Goethes dikt "Erlkönig" i ræppe-versjon, framført av gruppa Durchfall (meg og Marianne (fra Sandnes) da vi gikk på musikklinja). Klikk på linken under:

Erlkonig.mp3

Get a life!

Får du noen gang følelsen av at du lever i en verden du selv har skapt?
At du har bygd en tilværelse med bare trygge elementer, der alt det du selv ikke føler for å ha innenfor de fire veggene av ditt liv, blir konfiskert og kastet ut av vinduet?

At din filofax bare inneholder safe avtaler, og dersom noe ubehagelig dukker opp i avtaleboka, så er det hviska ut lenge før du egentlig fikk med deg hva du gjorde?
Kanskje later man som om alt er ok, og så blir det etter hvert ok, fordi man er så neddopa av andres tanker om hvordan det gode liv skal være, at man tror man har funnet det? Og kanskje har man det?
Men likevel...

Verden er så stor. Det finnes så mye mer. Det er ikke tilfredsstillende i lengden å leve inni ei rosa såpeboble. Noen klarer det lenge, kanskje et helt liv.
Mens andre blir utålmodig...

For vissheten om at det finnes et overnaturlig element som man av og til så vidt toucher borti (selvfølgelig bare når det passer for en selv), vanner dette frøet av en bortgjemt lengsel etter å en dag søke ut av det trygge A4-hjemmet man selv har bygd opp gjennom mange år.

Hvis man tror man vet hva det vil si å leve Livet, har man antakelig ikke peiling!
Det er farlig å stoppe opp og innbilde seg at alt er som det skal være.
Da har man antakelig sluttet å vokse.


Dypt?

Fristen for tyskeksame-innleveringa er forresten flytta til 9. februar!! Lærerne var visst ikke helt enige;)

Så nå må jeg skrive videre istedenfor å filosofere over dype temaer!

Ha en spennende dag, og slutt aldri å strekke deg etter å utforske mer av Livet.