Har du lurt på hvorfor enkelte leser så mye i Bibelen og hva de egentlig får ut av den? I
denne bloggserien går jeg gjennom Johannesevangeliet og peker på ting som kan være relevante for folks liv – uavhengig av om man relaterer til kristendommen eller ikke.
Sist gang tok jeg for meg vers 1-18 i kapittel 1 (les bloggpost her), og nå fortsetter jeg med vers 19-34. Jeg tar utgangspunkt i oversettelsen av Bibelen som kom i 2011,
og det som fiskeren Johannes, en av Jesu etterfølgere, skrev om det han
opplevde etter at han en dag plutselig traff på Jesus. (Mer om forfatterspørsmålet her.)
KAPITTEL 1, vers 19-34
Jødenes religiøse ledere lurte veldig på hva det var som foregikk ute i ødemarken rundt Jordanelven. Der holdt det nemlig til en mann med kallenavnet "døperen Johannes" (det er altså ikke snakk om disippelen Johannes her). Han tiltrakk seg mange folk og ba dem om å vende seg bort fra nedbrytende og umoralske handlinger og innrømme sine feil. Og så døpte han dem i elva (se Matteus 3). Var dette kanskje han de ventet på, han som Gud – i følge deres tolkning av Toraen – skulle sende for å frelse jødene fra den romerske okkupasjonsmakten? Var han Fredsfyrsten? Den såkalte Messias?
Døperen nektet for at han var Messias og presiserte at hans oppgave bare var å rydde veien, å klargjøre løpebanen for Messias, å forberede folket på hans komme (se v. 23 som refererer fra en gammel profeti av Jesaja (Jes 40, 3)).
Så en dag ble Døperen Johannes oppsøkt av en mann ved navn Jesus, en tømrer fra Nasaret. Døperen begynte straks å fortelle folk at: dette er han som jeg fortalte dere om! Og han gav Jesus en betegnelse som kunne gitt enhver jøde hakeslepp:
Hvorfor var dette en så spesiell betegnelse? Hva mente døperen Johannes med å kalle Jesus for et lam, av alle ting? Og hva har det med oss i dag å gjøre?
Å snakke om synd høres kanskje litt gammeldags og irrelevant ut, men de fleste er enige i at det er mye lovbrudd og lav moral her og der i vårt samfunn. Kanskje har vi lett for å bortforklare egne feiltrinn, men vi legger hele tiden merke til feil oppførsel og dårlige handlinger og holdninger hos andre mennesker rundt oss hvertfall! Verden er rett og slett en forsamling imperfekte mennesker som tidt og ofte gjør kjipe ting mot hverandre. Og enkelte handlinger er så grusomme at de mangler sidestykke...
For å få tak i meningen med utsagnet til døperen Johannes, må vi gå til en av mange fremtidsprofetier i Jesaja (kapittel 53). Her fortelles det om en Herrens tjener (52, 13) som tar på seg våre sykdommer, våre smerter, våre lovbrudd og våre synder (53, v. 5). Selv om vi er de skyldige, de som har gjort lovbruddene, legger Gud hele straffen på ham, han blir offeret for våre synder (v. 10) og vi blir erklært skyldfrie (v. 6 og 11: jfr. rettferdige). Denne personen, eller "offeret", om du vil, blir sammenlignet med et "lam som føres bort for å slaktes" (v. 7). Jødene var vel kjent med ofring av dyr, såkalte skyldoffer. De hadde f.eks. en forskrift som gikk ut på at den øverste presten skulle legge hendene på en bukk og bekjenner hele folkets lovbrudd og synder. «Bukken skal bære alle deres synder ut i villmarken.» (3. Mosebok 16, 22). Derav ordet "syndebukk". Når Døperen Johannes kaller Jesus for Guds lam, som bærer bort verdens synd, sier han regelrett ut at Jesus er et slikt skyldoffer som tar vår plass på tiltalebenken og dermed må ta skylden for våre lovbrudd.
Døperen Johannes hevder noe som aldri tidligere har blitt sagt om noen mann: Denne personen kommer til å ofre seg for hele menneskeheten. Og jeg er her for å forberede dere på det!
To be continued...
FAKTA OM TEKSTEN:
KAPITTEL 1, vers 19-34
«Dette er vitneutsagnet fra Johannes da jødene sendte noen prester og levitter til ham fra Jerusalem for å spørre: "Hvem er du?". Da bekjente han og fornektet ikke – han bekjente: "Jeg er ikke Messias.» (v. 19-20)
Jødenes religiøse ledere lurte veldig på hva det var som foregikk ute i ødemarken rundt Jordanelven. Der holdt det nemlig til en mann med kallenavnet "døperen Johannes" (det er altså ikke snakk om disippelen Johannes her). Han tiltrakk seg mange folk og ba dem om å vende seg bort fra nedbrytende og umoralske handlinger og innrømme sine feil. Og så døpte han dem i elva (se Matteus 3). Var dette kanskje han de ventet på, han som Gud – i følge deres tolkning av Toraen – skulle sende for å frelse jødene fra den romerske okkupasjonsmakten? Var han Fredsfyrsten? Den såkalte Messias?
Døperen nektet for at han var Messias og presiserte at hans oppgave bare var å rydde veien, å klargjøre løpebanen for Messias, å forberede folket på hans komme (se v. 23 som refererer fra en gammel profeti av Jesaja (Jes 40, 3)).
Så en dag ble Døperen Johannes oppsøkt av en mann ved navn Jesus, en tømrer fra Nasaret. Døperen begynte straks å fortelle folk at: dette er han som jeg fortalte dere om! Og han gav Jesus en betegnelse som kunne gitt enhver jøde hakeslepp:
«Se, Guds lam, som bærer bort verdens synd!.» (v. 29)
Hvorfor var dette en så spesiell betegnelse? Hva mente døperen Johannes med å kalle Jesus for et lam, av alle ting? Og hva har det med oss i dag å gjøre?
Å snakke om synd høres kanskje litt gammeldags og irrelevant ut, men de fleste er enige i at det er mye lovbrudd og lav moral her og der i vårt samfunn. Kanskje har vi lett for å bortforklare egne feiltrinn, men vi legger hele tiden merke til feil oppførsel og dårlige handlinger og holdninger hos andre mennesker rundt oss hvertfall! Verden er rett og slett en forsamling imperfekte mennesker som tidt og ofte gjør kjipe ting mot hverandre. Og enkelte handlinger er så grusomme at de mangler sidestykke...
For å få tak i meningen med utsagnet til døperen Johannes, må vi gå til en av mange fremtidsprofetier i Jesaja (kapittel 53). Her fortelles det om en Herrens tjener (52, 13) som tar på seg våre sykdommer, våre smerter, våre lovbrudd og våre synder (53, v. 5). Selv om vi er de skyldige, de som har gjort lovbruddene, legger Gud hele straffen på ham, han blir offeret for våre synder (v. 10) og vi blir erklært skyldfrie (v. 6 og 11: jfr. rettferdige). Denne personen, eller "offeret", om du vil, blir sammenlignet med et "lam som føres bort for å slaktes" (v. 7). Jødene var vel kjent med ofring av dyr, såkalte skyldoffer. De hadde f.eks. en forskrift som gikk ut på at den øverste presten skulle legge hendene på en bukk og bekjenner hele folkets lovbrudd og synder. «Bukken skal bære alle deres synder ut i villmarken.» (3. Mosebok 16, 22). Derav ordet "syndebukk". Når Døperen Johannes kaller Jesus for Guds lam, som bærer bort verdens synd, sier han regelrett ut at Jesus er et slikt skyldoffer som tar vår plass på tiltalebenken og dermed må ta skylden for våre lovbrudd.
Døperen Johannes hevder noe som aldri tidligere har blitt sagt om noen mann: Denne personen kommer til å ofre seg for hele menneskeheten. Og jeg er her for å forberede dere på det!
«Men han som sendte meg for å døpe med vann, sa til meg: Ham du ser Ånden dale ned over og bli hos, han er det som døper med Den hellige ånd. Jeg har sett det og jeg har vitnet: Han er Guds Sønn.» (Joh 1, v. 33-34)
To be continued...
Det originale manuskriptet «Evangeliet etter Johannes» ble kopiert for hånd og sendt rundt til de ulike menighetene på den tiden. I jødisk tradisjon (Johannes var jøde) skulle enhver avskrift av de hellige skriftene være nøyaktig etter originalen. Reglene var slik at dersom bare så mye som en tøddel (et tegn som viser vokaler på hebraisk) var skrevet feil, så var avskriften ubrukelig og ble gravd ned. I dag, 2000 år etter Nytestamentets hendelser, har vi hele 5366 gamle avskrifter av hele eller deler Det nye testamentet på originalspråket gresk (i tillegg til 19 000 avskrifter på andre språk). Av disse er den eldste fra rundt år 115 (fragmenter fra Johannes Evangelium), så både nærhet i tid til hendelsene og til nedskreven originaltekst er svært kort (sammenlignet med andre historiske manuskripter). Med en så stor mengde avskrifter, kan man sammenligne de ulike manuskriptene og se om det har blitt gjort endringer i tidenes løp. De fleste av endringene er stavefeil, tegnsettigsfeil og ord som ligner på hverandre som har blitt forvekslet. Der det er avvik som kan ha betydning for forståelsen av verset, er disse tatt med i fotnotene til 2011-Bibelen, så vi kan være rimelig trygg på at det vi leser i vår norske bibeloversettelse ligger så nært til originalteksten som det er mulig med menneskelige kopimaskiner i sving.
