mandag, oktober 30, 2006

en Backstreet Boy som står opp for det han tror på!

Da jeg var yngre, var Backstreet Boys store helter. Musikken deres var (og er!!) som balsam for sjelen. Er det noe å være flau over? Nei! Backstreet Boys bringer så gode minner, at jeg virkelig blir glad når jeg hører musikken deres! Ekte boybandmusikk!!

Og nå har Brian Littrell gått solo og gitt ut cd'en "Welcome Home". For gode gamle dagers skyld, kjøpte jeg den. Og vettuka? Tekstene er UTROLIG bra!
Les et av mange eksempler (My answer is You):


There's a world of difference
when faith is in a heart
It stands out like sunlight

Life becomes so dark


And when those around me
ask me
why I dare to dream
Or why I love
or
why I sing

My answer is You
My answer is You

You're the hope that my heart is
holding on to

Skeptics won't understand

It's strange from the world's point of view

My answer is You


They might find it incredible
to believe what I can't see

They might think it's foolish

Or even say it's weak


I want to live my life so differently
because of faith

If it causes them to question, for me to say


You're the reason I'm alive

For every good thing in my life

My answer is You

eller fra "I'm alive":

Now I'm standing here
'Cause You've made it clear

This heart inside me beats because
You loved enough to take my cross
I'm alive
You gave Your life to shatter death
So even after my last breath I'm alive

Dere kan mene hva dere vil om Backstreet Boys, men Brian er i alle fall en gutt som nå i disse dager bruker sin suksess for å stå opp for hva han tror på og gi Gud ære. Det er beundringsverdig!
Hør prewiev påcd'en på www.brianlittrellmusic.com
Sjekk spesielt ut sang nr 2: "Welcome home"

lørdag, oktober 21, 2006

Nye oppdagelser og erfaringer

Visste du at Fadervaar er en heis?! Og en riktig saa skummel heis ogsaa! Den heter Paternoster (lat. for Fadervaar) og har ingen dör. Den bare gaar opp og ned, og saa maa man hoppe inn i et ledig rom (max to personer om gangen). Sprött!!! I hele tyskland finnes den bare en plass: Paa universitetet i Frankfurt, der jeg naa gaar!

Har naa besökt 4 forskjellige forelesninger her (kan velge hva jeg vil gaa paa). Innföring i nyere tysk litteraturhistorie, ei musikkforelesning paa musikkhöyskolen, seminar om "Liebeslyrik" - förste del omhandla Salomos Höysang, og til slutt: Spraak og litteraturdidaktik!
Og gjett om jeg skvatt etter förste forelesning, da alle studentene plutselig begynte aa banke med knyttneven i pultene!! Det betyr visst "klapp, klapp" paa norsk... Man gjör det etter hver forelesning for aa vise at man setter pris paa foreleserens bidrag! Rare tyskere!!

Ellers har jeg blitt kjent med tyske studenter, og jeg har skjönt at jeg kan klare meg alene i en stor by!

Noen negative ting:
* Brödet er STYGT! Men jeg har funnet "Reismilch in 5 Minuten" som man kan lage risengrynsgröt av!
* Jeg savner norge og dere... Men det er sikkert helt naturlig...!
* Jeg faar ikke bruke internett paa universitetet fordi jeg ikke er registrert der. Dumme byraakrati!! Men en Dozent og en Sekretär lar meg faa väre paa kontoret deres av og til. Snille folk!
* Av og til föler man seg litt alene... Slik som i dag. En lördag uten gode, näre venner. Ville gaa paa kino, men fant ut at det var teit aa gjöre det helt alene! Altsaa, jeg har blitt kjent med folk og saaann, men det er litt slitsomt aa bare haa nye bekjentskap og ingen gode gamle...
* Ja, og saa spör jeg meg av og til: Hva i HULESTE ALPAKKA gjör jeg her??? Men det er vel en mening med det;)

Men det finnes ogsaa smaa biter av Tromsö her.. Denne plakaten fant jeg paa universitetet her om dagen (!):

mandag, oktober 16, 2006

Helga

I morgen begynner jeg paa universitetet. Haaper aa bli kjent med flere da. Har värt litt ensomt i helga, men jeg har brukt tida paa aa finne fram til de viktigste tingene i livet: Matbutikk, internettkafe og menighet. Da tror jeg at jeg skal overleve lenge!

Er begynt i ei pinsemenighet som heter Freie Christengemeinde. Var först paa Gudstjeneste klokka 10 am!! Saa hang jeg med noen derifra. Vi dro opp til det höyeste fjellet i Hessen (omraadet her). Det heter Feldberg og er faktisk 881,5 m höyt (ble jeg fortalt. Komma fem! Haha! De er nöye paa det) .

Her er folkene jeg ble kjent med:


En svenske, en ekte Frankfurter, enda en tysker og en indoneser (+ en polakk som ikke er paa bildet). De var veldig koselige.
Paa torsdag skal jeg paa Hauskreiz (husgruppe).

Men jeg savner dere alle!!

Saa send meg gjerne kort eller mail:

Solveig Marie Claussen,
Gästescheune Niederursel,
Erbsengasse 3
D-60439 Frankfurt am Main
GERMANY

Saa sender jeg deg et tilbake, dersom du skrive adressen din:)

lørdag, oktober 14, 2006

Förste dag i Frankfurt


Ankom Frankfurt kl 11.15. Ble kjent med en hyggelig ire (fra irland, irskmann, hvordan sier man det??) som ble min samtalepartner i nöyaktig 1t 45 min mens vi satt sammen pa bussen inn til byen. Han var en katolsk ateist. Kona var protestantisk ateist. Hva blir da barna? ortodokse muslimer?? Anyway, han var iallefall veldig hyggelig:)

Plasserte bagasjen pa Hauptbahnhof og tok U-Bahn mot Universitetet. Maatte spörre etter veien og ble dermed kjent med Benjamin og Sabrina, et kjempekoselig kjärestepar som gjorde min förste dag i et fremmed land virkelig schön!



Sammen krusa vi rundt paa de ulike stands'ene paa aapningsmessa paa universitetet.

Saa dro jeg til Gästescheune Niederursel (hvor jeg skal bo de neste maanedene, se bildet) og fant ut at det var et veldig koselig naboströk. I treet i hagen bor det et ekorn. Og rett ved siden er det en Kinderkrippe (barnehage for barn under 3 aar).

Klokka ni mötte jeg Sabrina og Benny ved universitetet igjen, og saa dro vi paa et kjedelig Uni-start-Party. Etter kort tid forlot vi Campus Westend og bestemte oss for heller aa dra paa Medizin-Partyet i en annen bydel. Sabrina har nemlig nettopp kommet inn paa tannlegestudiet. Benny er kommet inn paa eine Fachhochschule og skal studere media. De er begge ny i byen og kjenner nesten ingen. Han kommer fra en liten landsby med 300 innbyggere, hun fra et tettsted med 3000. Paa Uni-Medizin-Partyet var det adskillig mer folk og mer stemning.

Saa dro vi hjem, og naa er jeg helt alene i en stor by (for de er borte i helga). Men vi har en kino-date i neste uke. Problemet/utfordringa er bare at alle filmene her er dubbet til tysk. Altsaa: Tyske stemmer over de engelske. Helt sprött!!! Faar se om jeg takler det;)