Noe jeg synes er veldig fascinerende, er å lese Det Gamle Testamentets profetier om de kommende tider. I motsetning til Det Nye Testamentet, ble disse altså ikke skrevet av kristne, og de ble til lenge før Jesus ble født. Derfor er det interessant å sammenligne de jødiske profetenes ord og det som senere "skjedde i de dager" (Lukas Evangelium kap. 2) da det ble født et lite guttebarn i den lille byen Betlehem.
Her kommer et lite utdrag profetier om framtida fra profeten Jesaja:
"Derfor skal Herren selv gi dere et tegn: Se, jomfruen skal bli med barn og føde en sønn, og hun skal gi ham navnet Immanuel*." - Jesaja 7:14
* betyr: "Med oss er Gud"
"For et barn er oss født, en sønn er oss gitt. Herredømmet er på hans skulder. Hans navn skal kalles Under, Rådgiver, Mektig Gud, Evig Far og Fredsfyrste. Herredømmet skal bre seg vidt, og freden skal være uten ende over Davids trone og over hans kongerike, for å grunnfeste det og holde det oppe ved rett og rettferdighet, fra nå av og til evig tid. Herskarenes Herres nidkjærhet skal gjøre det." - Jesaja 9:6-7
"En kvist skal skyte opp fra Isais stubb, en spire fra hans røtter skal bære frukt. Herrens Ånd skal hvile over ham, visdoms og forstands Ånd, råds og styrkes Ånd, Ånden som gir kunnskap og frykt for Herren. Han skal ha sitt velbehag i Herrens frykt. Han skal ikke dømme etter det hans øyne ser, og ikke skifte rett etter det hans ører hører. Men med rettferdighet skal han dømme de hjelpeløse, uten å gjøre forskjell skal han skifte rett for de saktmodige på jorden. Han skal slå jorden med sin munns stav, med sine leppers ånde skal han drepe den ugudelige. Rettferdighet skal være beltet han har rundt livet, og trofasthet beltet om hans hofter." - Jesaja 11:1-5
Og et lite utdrag fra profeten Mika:
Men du Betlehem, Efrata - selv om du er liten til å være blant Judas tusener -, fra deg skal han utgå for meg, han som skal være Hersker over Israel. Hans utgang er fra fordums tid, fra evighets dager. Derfor skal han overgi dem inntil den tiden da hun som skal føde, har født. Så skal resten av hans brødre vende tilbake til Israels barn. Han skal stå og være hyrde i Herrens styrke, i den høye majestet ved Herren sin Guds navn. De skal bo trygt, for nå skal han være stor helt til jordens ender. Og han skal være fred!" - Mika 5:1-4
Jesaja og Mika taler om et barn som skal bli født, til et tegn for oss. Han skal utgå fra Betlehem, og selv om han blir født inn i denne tid, er han fra fordums tid, fra evighet av. Han skal være en rettferdig hersker og hyrde for folkene. Guds Ånd skal være over ham, og hans herredømme skal nå til jordens ender. Han er ikke bare et "Under", men han skal også kalles "Mektig Gud" og "Evig Far". Han skal sørge for rettferdighet for folk, og hans våpen skal være de ordene han taler.
En annen interessant ting er hva profetiene sier om seg selv! Videre i Jesaja kommer ikke bare profetier om framtida, men også vers som sier noe om at Gud ønsker at vi skal vite om ting før de skjer slik at vi kan tro på ham:
"La alle folkeslagene samles, og la folkene samle seg. Hvem blant dere kan kunngjøre noe som dette og la oss få høre det som var fra begynnelsen? La dem føre fram sine vitner, så de kan bli rettferdiggjort. Eller la dem høre og si: "Dette er sannhet!" "Dere er mine vitner," sier Herren, "og min tjener som jeg har utvalgt, for at dere skal kjenne og tro meg, og forstå at jeg er Han. Før meg er det ikke formet noen gud, og etter meg er det ingen. Jeg, ja jeg er Herren, foruten meg er det ingen frelser. Det er jeg som har forutsagt, og jeg som har frelst, jeg har forkynt, og det er ikke en fremmed som har vært iblant dere. Dere er mine vitner," sier Herren, "det er jeg som er Gud! - Jesaja 43:9-12
"Se! Min tjener som jeg holder oppe, min utvalgte, i ham har min sjel velbehag! Jeg har lagt min Ånd på ham. Han skal føre retten ut til folkeslagene (...) Jeg, Herren har kalt deg i rettferd og holder fast i din hånd. Jeg bevarer deg og gir deg som en pakt for folket og et lys for folkeslagene for at du skal åpne blinde øyne og føre fanger ut av fengslet, og føre dem som sitter i mørke ut av fangehuset. Jeg er Herren, det er mitt navn. Min ære gir jeg ikke til noen annen, min pris gir jeg ikke til utskårne bilder. Se, de første tingene inntreffer, og de nye ting kunngjør jeg nå. Før de spirer fram, lar jeg dere høre om dem." - Jesaja 42:1, 6-9
Teksten sier at denne Guds tjener skal være et lys for menneskene, en som setter mennesker fri fra det som binder dem, en som åpner opp blindes øyne og hjelper folk ut av mørket.
Jesus gikk rundt og hjalp mennesker, både fysisk - ved å helbrede sykdommer og plager - men han hjalp også mennesker som var fortvila og uten håp, mennesker som ble sett ned på, folk som hadde gjort mye kjipt og egentlig fortjente å bli straffa, og folk som ingen trodde var religiøse nok til at Gud kunne bry seg om dem, og han samla sammen en gjeng raringer og kalte dem sine disipler - for å vise at han ikke var kommet for å polere på de frommes religiøse oppfatninger, men vise "folk flest" hvordan Gud er - en Gud som ønsker å møte alle typer mennesker og hjelpe enhver som er modig nok til å innrømme at han faktisk kunne hatt bruk for en Gud i livet sitt.
Da Jesus skulle lese fra bokrullen i synagogen i hjembyen Nasaret, valgte han å lese en profeti fra Jesaja:
"Herrens Ånd er over meg, for han har salvet meg til å forkynne evangeliet for de fattige. Han har sendt meg for å helbrede dem som har et sønderknust hjerte, og for å rope ut frihet for fanger, og for at blinde skal få synet igjen, for å sette undertrykte i frihet, for å rope ut et nådens år fra Herren." - Lukas 4:18-19
Videre står det: "Så lukket han boken, gav den tilbake til tjeneren og satte seg ned. Og alle som var i synagogen, rettet øynene sine mot ham. Og han begynte da å tale til dem: "I dag er dette skriftordet blitt oppfylt for ørene deres." " - Lukas 4: 20-21
Han var den som Jesaja hadde profetert om, han var den som var kommet for å sette undertrykte i frihet - han kunne love dem nåde, for han selv var Mektig Gud, Evig Far og Fredsfyrste - Gud som ble menneske for å fri oss fra det onde, skape fred inni oss og gi oss evig liv sammen med ham - ufortjent, bare av nåde.
Immanuel - Med oss er Gud.
Jeg har laga meg nyttårsforsett for 2010! Nå er det vel rundt syv år siden sist jeg hadde seriøse nyttårsforsett, så jeg har spurt meg selv hva grunnen kan være til den plutselige entusiasmen. Har ikke funnet noe svar, annet enn at det er syv lange år siden sist jeg hadde gode ideer til nyttårsforsett. Hvem gidder vel ha nyttårsforsetter som man ikke innerst inne har lyst å ta tak i? Men i år er motivasjonen på plass igjen.