mandag, november 19, 2012

BIBELEN – FOR DEG SOM IKKE LESER I DEN [I]

Har du lurt på hvorfor enkelte leser så mye i Bibelen og hva de egentlig får ut av den? I denne bloggserien tenkte jeg å offentliggjøre noen eksempler på hva man mener med at Bibelen har banebrytende kunnskap også for vanlige folk i dag, selv for de som ikke en gang leser i den!

Jeg tar utgangspunkt i den nye oversettelsen av Bibelen som kom i 2011, og det som fiskeren Johannes, en av Jesu etterfølgere, skrev om det han opplevde etter at han en dag på jobb plutselig traff på Jesus. (Mer om forfatterspørsmålet her.)

KAPITTEL 1, vers 1-18

«I begynnelsen var Ordet. Ordet var hos Gud og ordet var Gud. Han var i begynnelsen hos Gud. Alt er blitt til ved ham, og uten ham er ikke noe blitt til.» (v. 1-3)
Det Johannes begynner hele beretningen sin med, er å slå fast at Jesus (Ordet som ble menneske, v. 14) ikke var en hvemsomhelst. Han påstår at Jesus var fra begynnelsen av (henspeiler til skapelsesberetningen i 1. Mosebok), han er den som har skapt alt, han er Gud som kom ned til jorda som et menneske. Selv om ingen har sett Gud, har det at han tok bolig iblant oss, i en fysisk menneskekropp, gjort at vi kan se på Jesus og vite hvordan Gud er («...den enbårne, som er Gud (...), har vist oss hvem han er» v. 18). Det florerer mange forestillinger om Gud, men ved å studere øyenvitnenes beskrivelser av Jesus og hvordan han møtte folk, har vi følge Johannes Evangelium 1 v. 18 en helt konkret kilde til kunnskap om Guds personlighet.


(Et av Johannes sine brev lenger bak i Bibelen begynner på nesten samme måte:  
«Det som var fra begynnelsen, det vi har hørt, det vi har sett med egne øyne, det vi så og som hendene våre tok på, det forkynner vi: livets ord.» (1. Johannes brev kap 1).
For Johannes var det tydeligvis et poeng i å påpeke at det han skriver om Jesus faktisk er førstehånds kunnskap, noe selvopplevd, en person han har tatt på, hendelser som han selv var med på og så med egne øyne. Og det er kanskje ikke så rart, for da han skrev disse tekstene, var det gått mellom 30-60 år etter Jesu død, og mange av de som fikk høre brevene opplest, hadde kanskje ikke møtt Jesus selv eller vært etterfølgere av ham da han levde.)


Videre står det:
«Han kom til sitt eget, og hans egne tok ikke imot ham. Men alle som tok imot ham, dem ga han rett til å bli Guds barn, de som tror på hans navn.» (v. 11-12)

Senere beskriver Johannes hvordan de religiøse stadig vekk kom i konflikt med Jesus, for han utfordret deres forestillinger om Gud og hvordan de hadde sett for seg at Messias skulle være. Disse, som hadde dedikert sine liv til å granske skriftene og leve som rettroende, disse som ventet på at Messias skulle komme, kjente ham ikke igjen da han kom, og de endte til slutt opp med å utlevere ham til romerne og korsfeste ham.

Men de som faktisk tok imot Jesus og ville følge ham, var en salig blanding av helt vanlige folk, fiskere og tollere, diverse utskudd, en lege også, for så vidt, og til og med kvinner. Kanskje hadde de ikke helt plettfrie liv (underholdende å lese om hvor tåpelig de av og til framstiller seg selv i evangeliene), men de trodde på «hans navn», den Jesus sa at han var.


Det er en utbredt forestilling at noen mennesker er mer religiøst anlagt enn andre. I følge Bibelen er det i så fall disse som vil ha størst problemer med å catche troa, for de er så opptatt av å dyrke sin egen religiøse forestillingsverden, at de kanskje går glipp av å bli kjent med hvem Gud egentlig er og følge etter Jesus.

«Loven [de religiøse reglene] kom ved Moses, nåden og sannheten kom ved Jesus Kristus.» (v. 17)
...skriver Johannes. Jesus kom ikke for å etablere en ny religion, for å pålegge de religiøse enda flere leveregler, men for å vise oss hvem Gud virkelig er, for å sette oss fri fra død religion og for å åpne veien for alle mennesker til Gud, slik at alle de som tar imot ham, kan få lov til å bli Guds barn, de som tror på hans navn (v.12).


FAKTA OM TEKSTEN:

Det originale manuskriptet «Evangeliet etter Johannes» ble kopiert for hånd og sendt rundt til de ulike menighetene på den tiden. I jødisk tradisjon (Johannes var jøde) skulle enhver avskrift av de hellige skriftene være nøyaktig etter originalen. Reglene var slik at dersom bare så mye som en tøddel (et tegn som viser vokaler på hebraisk) var skrevet feil, så var avskriften ubrukelig og ble gravd ned. I dag, 2000 år etter Nytestamentets hendelser, har vi hele 5366 gamle avskrifter av hele eller deler Det nye testamentet på originalspråket gresk (i tillegg til 19 000 avskrifter på andre språk). Av disse er den eldste fra rundt år 115 (fragmenter fra Johannes Evangelium), så både nærhet i tid til hendelsene og til nedskreven originaltekst er svært kort (sammenlignet med andre historiske manuskripter). Med en så stor mengde avskrifter, kan man sammenligne de ulike manuskriptene og se om det har blitt gjort endringer i tidenes løp. De fleste av endringene er stavefeil, tegnsettigsfeil og ord som ligner på hverandre som har blitt forvekslet. Der det er avvik som kan ha betydning for forståelsen av verset, er disse tatt med i fotnotene til 2011-Bibelen, så vi kan være rimelig trygg på at det vi leser i vår norske bibeloversettelse ligger så nært til originalteksten som det er mulig med menneskelige kopimaskiner i sving.