Get a life!

Får du noen gang følelsen av at du lever i en verden du selv har skapt?
At du har bygd en tilværelse med bare trygge elementer, der alt det du selv ikke føler for å ha innenfor de fire veggene av ditt liv, blir konfiskert og kastet ut av vinduet?

At din filofax bare inneholder safe avtaler, og dersom noe ubehagelig dukker opp i avtaleboka, så er det hviska ut lenge før du egentlig fikk med deg hva du gjorde?
Kanskje later man som om alt er ok, og så blir det etter hvert ok, fordi man er så neddopa av andres tanker om hvordan det gode liv skal være, at man tror man har funnet det? Og kanskje har man det?
Men likevel...

Verden er så stor. Det finnes så mye mer. Det er ikke tilfredsstillende i lengden å leve inni ei rosa såpeboble. Noen klarer det lenge, kanskje et helt liv.
Mens andre blir utålmodig...

For vissheten om at det finnes et overnaturlig element som man av og til så vidt toucher borti (selvfølgelig bare når det passer for en selv), vanner dette frøet av en bortgjemt lengsel etter å en dag søke ut av det trygge A4-hjemmet man selv har bygd opp gjennom mange år.

Hvis man tror man vet hva det vil si å leve Livet, har man antakelig ikke peiling!
Det er farlig å stoppe opp og innbilde seg at alt er som det skal være.
Da har man antakelig sluttet å vokse.


Dypt?

Fristen for tyskeksame-innleveringa er forresten flytta til 9. februar!! Lærerne var visst ikke helt enige;)

Så nå må jeg skrive videre istedenfor å filosofere over dype temaer!

Ha en spennende dag, og slutt aldri å strekke deg etter å utforske mer av Livet.