NEWWIEV

En god samtale er som kaffe mocca på Stedet (Sortland).

Jeg liker for så vidt veldig godt samtaler som flyter lett og som handler om alt og ingenting.

Men noen ganger merker du at samtalen går over til å handle om liv, og ikke om begivenheter og hendelser.
Og det er disse dype hjertesamtalene som setter spor. Når man tør å være ekte, åpne seg og dele tanker.

Nå og da og av og til har man slike "dypere" samtaler, og da skjønner man hvor viktig det er å være forskjellig.

Man blir så ofte enstøinger som går og holder tankene sine for seg selv istedet for å dele dem med andre.

Det er som om alle går med hver sin puslespillbrikke og frustreres, for de tror at ingen skjønner dem. Men bare hvis brikkene berører hverandre og settes sammen, kan man se det store bildet. Noen brikker er i helt forskjellig hjørne av bildet, men de er likevel en del av samme sammenheng. Andre står nærmere hverandre og bærer litt av samme symbol på overflata. Når disse nærmeste brikkene connecter, vil til slutt hele bildet falle på plass.

Ser du tegninga?

Jeg har venner som har helt forskjellige ting de brenner for, og når jeg snakker med dem, begynner jeg å se litt av det de ser også. Og så ser de kanskje litt av det som opptar meg.

Det er da man connecter og skjønner at man trenger hverandre.