Det var en vakker høstdag, med solskinn og frost på bakken, at søstrene Claussen bestemte seg for å dra opp i marka og plukke kantareller.Det var bare et problem: De husket ikke helt hvordan kantareller så ut...
Dette er Ida:
Og dette er Solveig:
Da de var kommet et stykke, la de plutselig merke til noen store, gule, fine sopper som lignet litt
på katareller, bare at de var utrolig storvokste. Søstrene Claussen var veldig usikre, men tenkte at det skader jo ikke å plukke dem med seg!Jo lenger oppover de kom, jo mer og mer sopp dukket opp. Selv om de visste at de aldri hadde plukket kantarell her før, var det noe som gjorde at de bare måtte plukke disse soppene. De var jo så store og fine og gule. Nå hadde de fylt opp ett og et halvt spann!
Likevel, det var noe som ikke stemte. Innerst inne
var de vel klar over at disse lekre gule soppene ikke var kantareller (hmm, det var da for godt til å være sant at de skulle være så forvokste og synlige og over alt...).På vei mot det egentlige soppstedet, var det mange rare sopper. I sin søken etter kantarell,
fant søstrene Claussen plutselig ut at "v" og "b" er to veldig like lyder, og at man ofte ikke hører forskjell på "Ha det vra" og "Ha det bra" (bare prøv selv). Dette var avsporing nr to for søstrene Claussen, for som søstre ofte gjør, så laget de seg en ny lek: De måtte bytte om på "b" og "v" i hver setning de sa:"Her bar det ikke mye kantareller, så bi må bel lete her vorte i stedet!" osv.
Og som ikke det hadde bært nok trøvvel på denne soppturen: Nå fant de ingen sopp på selve soppstedet heller! Eller, jo, de fant sopp, men det var denne merkelige store soppen igjen. Skulle de fortsette å plukke den og gamble på at den var spiselig?
Da var det de tok et valg: Enten kan vi fortsette å plukke denne look-alik'en og være fornøyd med det, eller så kan vi anstrenge oss og lete nøye mellom lyng og forfrosne blad, helt til vi finner den ekte kantarellen - for den skal jo være her et sted! Og når vi finner den, så VET vi jo hvordan den ekte soppen ser ut, og kan sammenligne den med den vi allerede har funnet.
Og gjett hva som skjedde! Like etterpå fant de plutselig noe lite, gult godt gjemt nede i lyngen: KANTARELL! Da så de tydelig at det absolutt ikke var kantareller de hadde plukka fra før av. Se forskjellen på fargen (kantarell t.h.):
På hjemveien traff de på pappa Claussen, og spurte han for sikkerhets skyld til råds. Han kunne bekrefte at den andre soppen var fake. Å, så glad søstrene Claussen var for at de ikke hadde gitt opp sopplukkinga og slått seg til ro med den store, flotte fake-soppen!
Har denne soppfortellinga en moral: Ja, så absolutt!
Mange går gjennom livet og nøyer seg med kopier av de ekte sakene eller "nest best" når de kunne ha fått "best". Men det er ikke gull alt som glimrer, og det er heller ikke kantarell alt som ligner!!Det er først når du har funnet ekte stuff, at du ser at det andre bare var en dårlig etterligning!
Kort oppsummert: Ikke spis fluesopp!!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar