16. mai

Dette er meg og klassekompis Amund fra tyskklassen på universitetet:)
Bildet er tatt 16. mai. Da satte en hel gjeng Jesuskirkevenner opp et digert, svært improvisert (!) telt på torget i Tromsø, med sofa, pledd, stoler og bord, musikk, dans (les: I love Jesus) og masse nybakte boller og kaffe!
En ung dame kom bort til meg, passe provosert, selv om hun prøvde å skjule det.
"Hvorfor gjør dere dette?"
Meg: "Bla, bla, bla... boller. gjøre folk glade. bla, bla..."
Dama: "Men hvorfor gjør dere det egentlig?"
Meg: "bla, bla.. Og for at folk skal ha en mulighet til å komme og spørre spørsmål de lurer på og snakke om Jesus og sånn"
Dama: (irritert:)"Men det er det jo ingen som vil!"
Meg: "Jooo!"

For DET ER DET! Jammen meg. Når man er ute på kveldene og gjør slike ting, avdekker man et stort behov der ute. Folk er sultne, men de har ingen å snakke med. Det er faktisk ikke alle som er så heldige å ha en venn som er kristen.

Og i kveld ble folk berørt av Gud. Noen ble rørt til tårer, andre ble helbreda og fikk kjenne Guds kraft, enda andre ble utfordra, og noen hang med oss helt til vi hadde pakka ned (sånn i 5-tida på morgenen).

Finnes det en Gud, så vil han gjøre alt for at disse som ikke kjenner ham, skal få lov å høre.
Hvem skal han få gjøre det gjennom?

*og så gikk en trett, men glad Solveig til sengs kl 07.00 på 17. mai. Og hun levde lykkelig alle sine dager!*