Filosofiens univers: life in Oslo

For 3 mnd og 11 dager siden flyttet jeg til et sted jeg aldri hadde tenkt på å flytte til noensinne... Men med en innstilling om at man kan trives over alt, så lenge det er koselige folk der – og det er det stortsett over alt i verden! And guess what: Jeg trives veldig godt i Oslo!

Så for alle dere som lurer på hvordan min nye tilværelse i Oslo er, skal jeg prøve å formidle den via bilder og ord:

Jeg jobber i en skole- og studentorganisasjon, Ny Generasjon, og trives som plommen i egget (sorry, fant ikke et bedre uttrykk!). Her får jeg jobbe med så masse variert og interessant at jeg tror jeg må ha verdens beste jobb! For ikke å snakke om verdens hyggeligste arbeidskolleger. Her er noen av dem @ our nice'n'cozy office:

Her også – i skauen i Oslo:

Og så går jeg i en dritbra kirke, Citykirken – eller CitykirkA, som jeg liker å kalle den.

Det som gjør denne kirka så bra, er mange ting. Både har de veldig appellerende gudedstjenester med relevante og positivt utfordrende prekener, de er flinke til å snakke til alle typer folk, de har enormt bra lovsang og er veldig Jesusfokuserte, de har en lidenskap for den byen de/vi bor i, de har en unik balanse på mange områder og søker alltid å styrke svake sider og være en sunn, men kraftfull kirke – men mer enn noe annet er folka utrolig hyggelige og åpne og flinke til å ta imot nye! Har vært litt merkelig å være helt ny i en ny by med bare nye folk og alt nytt, og da er det alltid så hyggelig å f.eks. kunne henge igjen etter kirka på søndager og bli kjent med folk fra Citykirken! Slik ser noen av dem ut på en helt vanlig dag(!):

Og så bor jeg i ei utrolig hyggelig blokk! Den ligger på Bøler. Og i blokka finnes det noen uskrevne regler som jeg prøver å lære meg:

Regel nr 1: Man hilser på folk i heisen og slår gjerne av en prat

Regel nr 2: Man holder opp døra for andre, hvertfall hvis man er mann

Regel nr 3: Man holder opp søppellokket for andre selv om man ikke en gang skal bort til søppelboksen

regel nr 4: Når man skal ta heisen opp fra første, spør man folk som nettopp kommer inn ytterdøra om om de skal være med, og venter på dem selv om de først må låse opp postboksen og hente ut posten

regel nr 5: Man smiler eller sier hei til folk i korridoren

regel nr 6: Man slår av en prat i vaskekjelleren

Selv etter flere måneder i storbyen blir jeg stadig vekk forundra over hvor hyggelige folk er her! Og ikke bare i blokka mi, men på bussen, på t-banen og over alt. Jeg som trodde JEG var en hyggelig person – nå har jeg masse å strekke meg etter!!

Her er utsikten fra leiligheta jeg bor i:

Og så må jeg jo nevne at jeg bor jeg med verdens hyggeligste søskenpar (bortsett fra meg og Ida, da, men vi er litt inhabile): Mai-Linn og Eva Serine – i Bølers mest hjemmekoselige leilighet! Sammen med nyinnflytta Heidi, som også er veldig trivelig og som snakker østerriksk – FREUDE!