Se for deg dette: Året er 2008 og du er norsk borger, bosatt i Tromsø. Du har en godt betalt jobb høyt oppe i det offentlige, og livet er fredfult og rolig. Plutselig får regjeringa det for seg at de skal reorganisere det norske styresettet for å få stabilisert riket.I lang tid har russiske jagerfly surret i luftrommet over Nord-Norge, samtidig som en koalisjon av norske kvener og nordfinske aktivister har brakt begrepet «den finske fare» inn på banen igjen. Det har også nettopp blitt avslørt at Sverige og Danmark i lengre tid har hatt hemmelige forhandlinger angående retten til det norske territorium, basert på spørsmål om gyldigheten av 1814-forhandlingene og 1905-løsrivelsen. Innad i Norge er det også uroligheter, flere byer har søkt om medlemsskap i den svenske nasjon som protest mot regjeringas politikk, og en samestrid som lenge har ligget og boblet under grytelokket, har nå kommet til overflaten igjen: det gjelder retten til egne samiske landområder og lokalt selvstyre i Finnmark for den norske urbefolkninga.
I praksis merker du lite til disse utfordringene, selv om media blåser det opp som store saker i ny og ne.
Regjeringa bestemmer seg så for å dele opp riket i to deler, Nord-Norge og Sør-Norge, siden hvert område har sine
trusler å ta hånd om. I tilfelle attentat på de nye presidentene i hhv nord og sør, får de en visepresident hver som skal ta over dersom noe skulle hende dem. For å legitimere denne styreordningen for en nølende norsk befolkning, tar de to Statsministrene tilnavnet Harald, og visepresidentene blir begge kalt Håkon. Således trekkes linjene tilbake til vikingtida og Harald Hårfagre, samt hans sønn, Håkon den gode, på den tida Norge ble samlet til ett rike, og før den norrønne gudelæren måtte gi tapt for kristendommen. For ytterligere å samle befolkningen, prøver Statsministrene å trekke den norrøn mytologi inn i de allerede eksisterende religioner og livssyn i Norge, som et uttrykk for at alt i bunn og grunn baserer seg på de samme religiøse tanker og prinsipper. Dette er ment å være forenende og konsoliderende for Norges befolkning i en tid av uro og trusler.Siden du tilfeldigvis er personlig kristen og ikke ønsker å delta på den månedlige Odinsmessen – hvor Odin sidestilles med Allah, Abrahams Gud, Brahman og diverse andre høytstående gudeskikkelser, blir du stemplet som intolerant og i opprør mot den politiske nyordningen som skal redde den norske nasjonens undergang.
Regjeringen innfører strenge religiøse reguleringer, og de som nekter å komme på Odinsmessen og delta i fellesskapsmåltidet for et politsk, kulturelt og religiøst forent Norge, blir straffeforfulgt. Sanksjonene er fengsling, tap av retten til å inneha offentlige verv og jobb i det offentlige, samt tap av det norske borgerskap. I ekstreme tilfeller kan opprørere – dersom mistanke om at man står i ledetog med enten russere, opprørske samer og kvener, dansker, svensker eller andre som kan ses på en trussel mot Norge – listen er lang – bli deportert til USA. I og med at man mister sine norske borgerrettigheter, kan man i verste fall, dersom man blir dømt for grov mistillit, havne i den elektriske stol. Og uten norsk borgerskap er man ikke beskyttet av norsk rettsvern som sier at dødsstraff ikke er tillatt!
Det som nå skjer i ditt liv, er at du mister jobben, du blir mistenkeliggjort siden du nekter å delta på Odinsmesse og derfor ikke støtter opp om den norske regjerings politikk, du havner i fengsel og blir fradømt din norske identitet, og plutselig er du stemplet som en opprører og en fiende av den norske stat – en stat som du ikke lenger har innflytelse i. Du er blitt fratatt alt du har.
Kanskje dette er et meget usannsynlig senario for Norges og din del – men det er ment som et didaktisk forsøk på å levendegjøre det som skjedde under den romerske keiser Diokletion på slutten av hans regjeringstid i begynnelsen av år 300 e.Kr., da Romerriket ble delt i to deler og det ble innsatt et nytt og guddommelig firemannsstyre, som skissert ovenfor, blandet med gammel romersk religion og et ønske om å beskytte rikets grenser mot økende trussel utenfra.
Les mer på wikipedia eller no, for nå må jeg slutte å skrive og konsentrere meg om pensum igjen. Vi høres etter Romerrikets fall!
