Obama: "Yes, we can!"

Barack Obamas vinnertale.

«Freedom», «democracy», ordene får en annen og ny klang i munnen på Barack Obama, USAs neste president.

Frihet assosiert med egoistiske rettigheter på bekostning av andre, frihet som frarøver ansvar, som gjør de suksessfulle enda mer suksessfull, mens de uheldige blir frastjålet muligheter – det er denne friheten som gjør en litt kvalm og som får en til å lure på om flertallet alltid har rett der det stemmes.

Men når Obama entrer talerstolen og åpningsordene lyder, skjønner man at disse ordene endelig har kommet i sitt rette element igjen:

«Om der er noen der ute som fremdeles tviler på at Amerika er et land hvor alt er mulig, som fremdeles lurer på om drømmen til våre grunnlovsfedre fortsatt lever, som fremdeles tviler på vårt demokratis makt: Denne kvelden får du svar. Svaret kommer fra de lange køene utenfor skoler og kirker i et omfang som dette landet aldri før har sett, fra mennesker som ventet tre timer og fire timer, mange for første gang i sitt liv, fordi de trodde at deres stemme kunne utgjøre en forskjell.»

«Og til alle dem som har lurte på om Amerikas lys brenner fremdeles: I kveld viste vi en gang til at den virkelige styrken til vår nasjon kommer ikke fra våre våpen eller fra vår velstand, men fra den varige kraft fra våre idealer: Demokrati, frihet, muligheter og urokkelig håp.»

Han taler om patriotisme, om amerikanske idealer, om å stå sammen for nasjonen, men jeg får likevel ingen bitter ettersmak. For i lys av enorme utfordringer som USA og verden står ovenfor, får ordene en helt annen klang:

«For mens vi feirer i kveld, vet vi at morgendagens utfordringer er de største i vår levetid - to kriger, en klode i fare, den verste finanskrise på et århundre. Det finnes mødre og fedre som vil ligge våkne etter at barna har sovnet, og lure på hvordan de kan betale huslånet, eller legeregningen, eller hvordan de kan klare å spare nok penger til barnas utdannelse. Det finnes ny energi å kapre, nye jobber å skape, nye skoler å bygge, samt trusler som må møtes og allianser å reparere. Veien videre kommer til å bli lang. Vår klatring vil bli bratt. Kanskje kommer vi ikke dit på et år eller i løpet av en valgperiode. Men jeg har aldri vært mer håpefull enn jeg er i kveld om at vi vil klare dette.»

Obama gir håp. Håp til et folk som begynner å miste motet. Slik Martin Luther King turde å drømme, våger også Obama å drømme. Men det stopper ikke der. Obama gir håp fordi han er villig til å jobbe mot forandring. Det fins mange drømmere i verden, men få som er villige til å gjøre det som trengs for å se drømmene gå i oppfyllelse. Når utfordringene er større enn folk kan makte, når de trygge sparepengene forsvinner, når jobben er borte, når mulighetene blir tilintetgjort, når deres sønner dør som soldater i Irak og det amerikanske folk står hjelpeløs tilbake og ser at deres framtidsdrømmer blir lagt i grus, da er det én ting de trenger: Håp!

En mobilisering uten like, av mennesker som aldri før har latt sin stemme telle, mennesker som ikke trodde de kunne utgjøre en forskjell, de har strømmet til valgurnene og – som Obama påpekte; bevist at forandring er mulig. «Yes, we can!»

Men som han sier videre:

«Denne seieren alene er ikke den forandring vi søker. Det er bare den mulighet vi har til å skape forandring. Og det kan ikke skje, dersom vi vender tilbake til det som de var. Det kan ikke skje uten dere, uten en ny vilje til å delta, uten en ny vilje til å ofre. Så la oss kalle på en ny patriotisme, på et nytt ansvar hvor hver enkelt arbeider hardere og ikke bare passer på seg selv men også på andre. La oss huske at, dersom denne finanskrisen har lært oss noe, så er det at Wall Street ikke kan blomstre mens Main Street (Storgaten) lider. I dette landet står og faller vi som ett land, ett folk.»

I slutten av sin tale løfter Obama perspektivet bort fra situasjonen slik den er nå og spør folket hvordan Amerika skal se ut i fremtiden, i det neste århundre. Hvilket Amerika er det deres barn skal vokse opp i? Obama planter sine drømmer ut i det amerikanske folk og mobiliserer dem til arbeid for en bedre fremtid for deres barn. Han gir dem tro på at det er mulig, bare de griper muligheten og står sammen om å skape forandring:

«Dette er vår sjanse til å svare. Dette er vårt øyeblikk. Dette er vår tid, til å få folk tilbake i arbeid og åpne mulighetens dører for våre barn, til å gjenreise velstand og skape fred, til å få tilbake den amerikanske drømmen og bekrefte den grunnleggende sannhet om at av mange er vi én, at mens vi puster, håper vi. Og der vi er møtt med kynisme og tvil og de som forteller oss at vi ikke kan, vi vil svare med den tidløse trosbekjennelsen som oppsummerer den amerikanske folkesjelen: Ja, vi kan.»

Slike taler inspirerer meg.
Vi trenger alle håp, vi trenger noe å tro på og arbeide for. Vi trenger å begynne å drømme om forandring der det trengs. Vi trenger å løfte vårt blikk og se. Se muligheter istedenfor umuligheter. Begynne å håpe der det bare er håpløshet.

«Without a vision the people perish.» (Ordspråkene 29:18).

http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article2754944.ece