R.I.P.

Torsdags kveld døde en barndomskompis av meg brått og uventet etter å ha vært på klassetur i Tanzania og pådratt seg en mage- og tarminfeksjon. Det var han som var på forsiden av Dagbladet i dag, og du kan lese mer her.

Det kom som et sjokk på oss alle, og selv om jeg ikke kjente ham i voksen alder, er det tungt å tenke på at han nå er borte. Vi hadde samme dagmamma og brukte å leke sammen. Jeg husker vi fant opp en helt ny lek som vi kalte "Jeg har en gul/rød snørrboks". Den gikk ut på at den ene skulle si fargen på smørboksen man hadde hjemme, mens den andre kilte og snurret en rundt, så man endte opp med å si "snørrboks" i stedet for "smørboks". Det var kjempeartig! Nå er bare minnene tilbake...

Mine tanker går til foreldrene, søsken og øvrige familie og venner. Jeg vil herved dedikere en sang til ham/dem som jeg skrev i februar:

DELIVER
When the very ground you stand on
starts to shake
And the ones you used to cling to
are a thousand miles away
When your precious, fragile heart
begins to ache
And you try to gain control
but there's a part of you that won't obey
That won't obey

Darkness lays its hand on you
and there's no one there to blaim
but the accidental circumstances
no one can escape

Father in heaven, holy be Your name
When nothing else can save us, You're still the one who reigns

We are foreigners and strangers
here on earth
Our homeland is in heaven
We are of another world
There's no justice yet
the Evil strikes us all
And the innocent will suffer
side by side with all the guilty ones
The guilty ones

Darkness lays its hand on us
and there's no one there to blaim
but the accidental circumstances
no one can escape

Father in heaven, holy be Your name
When nothing else can save us, You're still the one who reigns
Into a hopeless world
You sent Your only Son
Deliver us from evil
Father, let Your will be done