Hun sovnet fredelig inn forrige tirsdag, mens Guds fred fylte rommet og hele familien var samlet. Etter et halvt år med kreft, ble hun "forfremmet til herligheten". Er lenge siden jeg har blogget nå, tenkte det var på sin plass å fortelle litt om hvordan ting går og hva som skjer. Jeg og resten av familien har det veldig bra. Trodde dette skulle bli noe av det værste som kunne skje, men Gud er virkelig med og har fylt oss med en fred som overgår all forstand. Takk til alle som ber, det merkes!!
Livet er ikke alltid forutsigbart, men Gud vender likevel alt til det gode. Nå gleder jeg meg over å treffe slekt igjen, over alle gode venner og over at det går an å overleve noe så forferdelig som det å miste sin mamma. Jeg gleder meg også til i morgen, faktisk! Tror begravelsen blir vakker. Akkurat slik mamma var så vakker da hun sovnet inn, og slik livet med Gud er vakkert når han bærer deg og lar deg se at han er med og aldri vil forlate deg alene og ensom.
Kanskje noen synes det er litt rart å lese en så direkte post om noe så alvorlig og personlig.
Men dere er jo vennene mine, og dette er det livet mitt handler om akkurat nå:)
Bilde tatt av meg og mamma i november 2006, rett etter at hun hadde kommet på sykehus i Tromsø.
8 kommentarer:
vakkert solveig.
døden e oppslukt til seier. 1.kor15
ville bare si at æ ber for dagen i dag,
vet dåkker kommer til å ta et verdig farvel med dåkkers fantastiske mamma.
skulle gjerne vært der sammen med dåkker idag
- og mintes anne lise.
en dag skal vi møtes igjen.
den som tror på jesus skal leve selv om han dør.
mm.
klem.
Fantastisk blogg, Solveig. Du e virkeli ei spesiell jenta.
Skulle ønske æ kunne vært der i begravelsen. Etter det æ har hørt va den veldi fin.
Beundre styrken din. At du har sånn perspektiv på ting.
Og æ savne dæ, og glede mæ til du e tilbake i byen.
Ta vare på hverandre. Æ e gla i dæ!
Det er rart å se at du virker som den minst handlingslamma av oss, jeg som ikke engang kjente din mor. Jeg beundrer deg for at du tillater Gud å være Gud nå også, og det er godt å høre at du opplever hans tilstedeværelse og trøst nå.
jeg ville vel mest bare si det at å sitte på et dogulv og gråte med deg har høyeste prioritet, om det skulle passe sånn.
og snær. <3
audhild
Jeg gråt inni meg da jeg leste dette.
Av og til er verden et forferdelig sted å bo...
Men som du sier - Gud er god likevel, og han vil hjelpe oss gjennom de tyngste tider.
Jeg har bedt for deg både i går og i dag.
Hilsen Øyvind
Hei Solveig! Hadde æ skulle hatt noen forbilder(uten jesus da) så måtte det ha blitt deg! Du e bare så bra i alt det du gjør og er! Du e en Jesuskvinne som elsker Gud!
Virkelig leit å høre om din mamma og kondolerer så mye! Veldig sterkt det du skrev.
Hilsen Stig Rune
takk alle sammen!
jeg skjønner bare mer og mer hvor mye venner betyr. dere skal bare vite det, at deres bønner og deres mld, mailer og kommentarer betyr veldig mye for meg:)
takk igjen!
og en ting til: svakhet i seg selv er styrke i Gud
Heia Solveig, min helt. Synes du er veldig modig og sterk midt i alt dette, og jeg beundrer deg skikkelig masse.
Gleder meg til å treffe deg igjen i juni og gi deg en stor klem (og kanskje kjøpe deg en stor kaffe om du har lyst på). Jeg og Øystein kan ikke be for deg, men vi sender masse gode tanker din vei.
-marianne
=) En stor kaffe mocca på stedet med krem og sjokoladestrø!!!
...hadde blitt skremt om dere hadde bedt for meg, så det er nok det beste:)
Gleder meg til du kommer, vi må finne på masse gøy!! Denne sommeren har jeg ikke d så travelt som forrige, så d blir fint!
Legg inn en kommentar