Døden...Er det et ikke-tema?
Er ikke det et tema?
Et tema er det ikke?
Eller ikke?
Var i begravelse på tirsdag. Veldig fin begravelse. Bestemora mi. Nå er hun i himmelen, og jeg kjenner virkelig at jeg unner henne det!
Men altså; hva tenker man dersom man ikke tror på et liv etter døden?
Hva er et menneske? Kroppen blir igjen, men hva er det som gjør et menneske til et menneske? Er det hjernen, er det hjertet? Hva gjør at jeg er meg? Dersom mennesket har ei sjel, tror man da at sjela dør med kroppen? Hvorfor blir kroppen gamlere og gamlere, mens man føler seg ung til sinns, selv som en 90-åring?Jeg tror at sjela er hevet over det jordiske dødelige. Jeg tror at sjela er evig. Men jammen meg om jeg tør å gamble på hvor jeg havner hen etter døden, altså!
Jesus sa at han var den eneste veien til Gud, og at det evige livet er å kjenne Ham. Så du kan gjerne gamble, men jeg vil bare ha sagt det at det tryggeste er å safe!
...Og hvis noen lurte, så vet Ida alt om hvordan jeg vil ha MIN begravelse=) Hihi!
3 kommentarer:
kjære søte harepusen min!
jeg har ingenting å si om døden, det vet du:)
men du får ikke dø før meg,...
Jeg tro (hvertfall håper) at jeg er blitt litt kurert for min fobi for alt som har med død, kister, begravelsesbiler osv å gjøre nå...
Gikk kjempegreit i begravelsen. Føltes litt absurd, der jeg og søstera mi satt bakerst i kirka før det begynte og ba DHÅ fylle rommet og berøre mennesker, og så sto det ei kiste der, liksom!
Du får heller ikke dø før meg, forresten...!
ja, æ va der æ også.
æ veit forresten også kordan du vil ha begravelsen din..
e d nån som e nysgjerrig, e d bare å spør=)
Legg inn en kommentar