Eller du skal på ferie og ønsker å legge opp ditt eget løp. Men så viser det seg at det billigste blir å bestille pakketur inkludert reise, hotell, fullpensjon og et hav av gruppeutflukter som du ikke kommer til å benytte deg av uansett. Velger du å droppe pakkeløsninga og sette sammen turen selv, koster hver enkelt aktivitet mye mer enn pakkeløsninga til sammen, og noen ting er ikke en gang mulig å bestille enkeltvis. For et pes! Du vil jo ikke ha full pakke, du vil ha frihet!Og så er det denne religionen, da! Hvorfor skal Gud kreve så mye? Kan man ikke bare skille ut den delen som har med sporadiske bønner og bønnesvar å gjøre uten å måtte bestille «full pakke», med obligatorisk kirkegåing, krav om å gjøre gode gjerninger, masse rare dogmer man må tro på og hele dette sære kristenlivet noen lever – hva enn det er ment å gå ut på? Kan man ikke bare få være seg selv, være helt normal, tro litt på «han derre Gud» uten å måtte stå for hele greia? Hvorfor snakker endel kristne om å «gi sitt liv til Gud» og «ta imot Jesus»? Kan man ikke få lov til å spise burgeren sin i fred og drikke medbrakt vann på flaske uten skulle bli påpusha hele menyen?
Filosoferte litt over denne problemstillinga i dag, og konkluderte med følgende: Hvis Gud bare hadde nøyd seg med å sende oss noen bønnesvar i ny og ne, og det var alt han tilbød oss, hadde han vært en mye mindre Gud enn den han faktisk er. Jeg tror Gud ønsker å «invadere» hele livet vårt, istedenfor å bare bli involvert i enkeltsaker en sjelden gang, som når vi desperat slenger ut: «Kjære Gud, la det gå bra på eksamen» eller «Fader vår, du som er i himmelen, la han kjekke fyren/hun hotte dama jeg nettopp møtte, ringe meg». Kan det være at Guds interesse for oss går enda dypere og er mye mer altomfattende? Kan det være han ser lenger de hverdagslige tingene vi står midt oppi akkurat nå og ønsker å møte oss på et enda mer grunnleggende plan? Kanskje Gud ønsker å være løsninga på vår følelse av ensomhet, vår lengsel etter fred på innsida, når hendelser fra fortida hjemsøker oss eller når vi trenger guts til å drømme større drømmer for framtida enn vi er i stand til å oppfylle selv?
Hvorfor vil vi ikke ha full pakke, alt det fantastiske Gud har og ønsker å være for oss? Kan det være vi ikke våger å tro at han er SÅ god, SÅ full av kjærlighet at han vil være ved vår side hele livet og i all evighet? Kan det være at å «invitere Jesus inn i livet» ikke er en kjip, overflødig pakkeløsning (som du må slite med på toppen av alt, når du egentlig bare ville ha «kristendom light»), men et helt utrolig tilbud som du er helt dust om du ikke tar imot? Som når sjefen din deler ut gratis VIP-billetter på jobben til din favoritt-festival, inkludert VIP-lounge, servering og after-party med bandene? Come on, da stikker du ikke ut og kjøper festivalpasset til 1500 kr bare fordi du er redd for å gå glipp av den «ekte festivalopplevelsen», med endeløse dokøer, folk som bumper borti deg med ølbegrene sine, den deilige følelsen av å vasse i gjørme med converse-sko, for ikke å snakke om når du står i fiskestimen foran scena med istykkerrevet regnponcho og fortvilt prøver å klarere minst 1 cm intimsone rundt deg, samtidig som du funderer på hva i all verden du tenkte på da du tok på deg t-skjorte istedenfor 3 lag med ull.
U get the point?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar