Solveigs juledesserttips

Fantasi er alt som trengs for å lage deilige juledesserter. Tenk bare på hva du liker og kombiner det med noe du tror passer, og vips så har du den perfekte dessert!


1. Varme multebær
- med is, en liten dæsj vaniljesaus og smelta kokesjokolade over. Pynt gjerne med ripsbær for å få en syrlig smak.



2. Konfekteplekake med is eller usukra krem
- kjøp gjerne toro-pakken, den er deilig og gluten- og laktosefri! Ha i terninger med epler som på forhånd er lett stekt i sukker, smør og kanel. Pynt oppå med stekte epleskiver.


3. Eggedosis med ripsbær
- fant på den i dag, og tenkte at det må jo smake godt


4. Eplefristelse
Den har ikke jeg funnet på selv, men den anbefales på det sterkeste!


5. Fruktsalat
Er du lei av alt usunt i jula, så lag en deilig fruktsalat med den frukten du liker. Istedenfor is eller krem, kan du gjerne ha vaniljeyoughurt til. Å strø et lag raspa kokesjokolade over, gir prikken over i'en.


6. Pavlova
Legg lagvis marengsflak, krem og bær eller frukt. Nam!


7. Ettermiddagskaffe
For den late: Du trenger strengt tatt ikke lage dessert hver dag! Med så mye kaker i jula, kan du bare si til gjestene at dere heller tar en tidlig kaffe og lar det være dessert.

Bon appetit!

Kyss, klapp eller klem?

Leste nettopp en artikkel i Aftenpostens A-magasin om spanske kysseregler og tenkte det var på tide å blogge om det kompliserte issuet "hilsing"!

Da jeg bodde i München i 2009, omgav jeg meg med folk fra mange forskjellige nasjoner. Og da er det naturlig at man stadig vekk blir konfrontert med temaet: Hvordan skal man hilse på de ulike folkene? Hvem nikker man til, hvem tar man i handa, hvem gir man klem, hvem kysser man i lufta, hvor mange ganger kysser man i lufta, hvem gir man et ekkelt, vått kyss på kinnet (og hvem overser man - noe som jo ofte forekommer innen norske hilseskikker)? Life started to get a bit complicated! Om du synes det er vanskelig å vite hvordan du skal hilse på folk i Norge, så er det bare a piece of cake i sammenligning!


Det første jeg måtte gjøre, var å analysere hvem som hilste hvordan. Det var ikke helt lett, men etter et halvt år viste mine analyser følgende mønster (merk: dette er ingen kvantitativ undersøkelse...):

• Franskmenn: Er du fra Paris, kysser du tre ganger ut i lufta, mens er du lenger sørfra, er det bare to kyss!

• Amerikanere: De er ikke så forskjellig fra oss nordmenn, men problemet kommer når du blir bedre kjent med dem og det kanskje ville vært naturlig å gi dem en klem. Klemmen begynner på samme måte som en norsk klem, men idet du skal til å legge kinn mot kinn og den ene armen rundt vedkommende, merker du at det overhodet ikke er noen kontakt, du får bare et uformelt klaps på ryggen en-to-tre ganger (á la den typen klem en del norske menn gir hverandre). Og så blir du flau, for du har jo faktisk lent deg mot en unnvikende person og prøvd å søke kroppskontakt når han bare ville klappe deg på ryggen!
  

• Italienere: Her kysser du på kinnet som franskmennene, tror det var to ganger, men ettersom jeg husker, skal du være borti kinnet med ditt kinn når du kysser i lufta. PS: IKKE gi dem klem! (dette kommer vi tilbake til senere...)
  

• Brasilianere: Her kommer den kompliserte biten, for her er det ingen fasitsvar! Det begynte med at jeg observerte at de gav to kyss på kinnet, som de da også var borti. Men etterhvert som man ble kjent, ble det lagt til en haug av varianter, og det var vanskelig å få til å gradere kyssene etter lengden og nærheten på vennskapene - mine analysemetoder var for enkle til å kunne kategorisere et så stort spekter av variasjoner. Men jeg tror de kan innordnes etter følgende kriterier: To kyss på kinnet (med touch) er det mest formelle, det BØR du gjøre, du slipper ikke unna med et norsk nikk. Så kommer to kyss på kinnet, der du faktisk kysser så vidt med leppene, og etter det igjen kommer ett kyss på kinnet, som blir noe lignende som en klem. Den mest intense versjonen av denne, er et skikkelig stort, vått kyss på kinnet. Men la deg ikke forføre, dette er fremdeles helt normalt og vennskapelig - er et sånt type kyss en gammel, irriterende tante ville gitt deg!

• Tyskere: Her er det vanskelig å generalisere, men stort sett hilser de som oss. Dog finnes det noen unntak: Når du er så nært Sør-Europa som München er, kan det forekomme en og annen "kyss på begge kinn"-hilsen som gjør deg litt forvirra, for du trodde du slapp unna dette når du var med ekte tyske natives. OG, stikker du innom en koselig frikirke, kan du være sikker på at klemme-kulturen langt overgår den norske kristen-klemmekulturen. Her gjelder nemlig én regel: Alle skal klemmes, alltid! PS: Hvis du synes det blir litt for mye, kan du alltids prøve å unngå å møte blikket til folk etter hvert som du kommer inn i kirka, da kan det hende du redder deg forbi et par folk før det igjen blir massivt klemmepress! Denne typen unnaluring kan man dessverre ikke gjøre med brasilianere, for der skal alle ses på og hilses på uten unntak, ellers er du uhøflig!

I begynnelsen fulgte jeg bare strømmen fordi jeg ikke helt visste hvordan jeg skulle hilse på dette internasjonale sammensuriet av folk. Så jeg lot de andre ta initiativ og slengte meg med på hva enn slags hilsen de var vant til. De utviklet blant annet "finger-regelen" som gikk ut på at du viste to eller tre fingre etter hvor mange kyss du hadde tenkt å gi. Dette slik at man rekker å snu seg til siden når det tredje kysset evt. kommer! Ellers kan det jo bli litt flaut...

Men etter hvert begynte jeg å bli litt lei av all kyssinga, og jeg savna faktisk den norske, vennskapelige klemmen. Antakelig var det mest fordi jeg mente at "var man i Tyskland, burde man hilse som tyskerne!" Og dessuten ønsket jeg at den norsk-tyske hilsekulturen ikke skulle drukne i alle disse eksotiske hilsemåtene. Derfor prøvde jeg heller å gi klem når folk ville til å kysse meg. Det var ikke alltid like lett å få til, de fleste ville absolutt kysse.


Jeg samtalte derfor med ei italiensk venninne om dette, og la ut om min ergrelse over at jeg alltid måtte føye meg etter andres hilseregler. Da fortalte hun meg hvordan hun oppfattet en klem: Det var noe bare typen hennes ville gitt henne, eller kanskje en kjempenær venninne - det var nemlig noe av det mest intime (før kyss på munnen, selvfølgelig). Shit, da burde jeg kanskje ikke gå rundt og tvinge folk til å hilse "the norwegian way" og boikotte kyss på kinnet? Så komplisert dette med hilsing plutselig hadde blitt! Nå måtte man også ta hensyn til hvilke signaler ens egen hilsemåte kunne gi folk fra andre kulturer.


Worst case scenario var alltid når du møtte en gjeng folk fra forskjellige land. Det var greit nok med italienerne, franskmennene og brasilianerne, de måtte man kysse, sånn var det bare. Men hva gjorde man da med skandinavene? Jeg kunne jo ikke kysse svenskene, danskene og finskene på kinnet! Det hadde blitt litt for awkvard! Men jeg kunne heller ikke gi dem klem i starten, for så godt kjente vi ikke hverandre da. Amerikanerne kunne man i det minste ta i handa! Så de stakkars skandinavene fikk ingen hilsen annet enn et hei, stakkars. Mens vennene deres fikk kyss både en og to og tre ganger! Føltes litt merkelig!

Men jeg husker godt én dag, det var helt i slutten av mitt opphold i München, at folk endelig hadde lært av MEG. Vi hadde vært og stått på vannski, og jeg skulle forlate de andre og ta en annen U-Bahn hjem. Og før jeg hadde rukket å kartlegge situasjonen og vurdere hvem som skulle få kyss, klapp eller klem - eller kanskje bare et "ha det", så tok en skandinaver initiativ til å gi meg en ha-det-klem, og her var skandinavene faktisk i stort flertall, så det ble et slags gruppepress MOT kysseskikken. Yes, endelig! Én etter én kom de og gav meg en klem, så hva skulle den stakkars kysseglade minoriteten da gjøre? Klemme, selvfølgelig!

For meg ble dette en liten triumf i denne kulturelle minikrigen mot den Sør-Europeiske og Sør-Amerikanske kysseskikken som prøvde å invadere München!

Håper denne artikkelens lesere har egne historier, observasjoner og kommentarer som kan supplere mine erfaringer. Del dem gjerne i kommentarfeltet!

Glimpses from my summer in Vesterålen 2010!

This is how you have to dress up when the cold June-wind hits you...

My summer in Vesterålen started with a car trip from Tromsø to Sortland together with my friends from my München studies: Klaus (A) and Merel (NL):

The first glimpse of the midnight sun through the front window.


We went to the beautiful 2,5 km long beach of Bleik, one of Norways largest beaches!
To the right you can see the off shore bird mountain where over 100.000 puffins live.


You have to go bathing here, no matter how cold the water is! Above the brave "tourists" you can see some of the high, spectacular mountains of Andøys westside!

Do me and my sister happen to look a bit like vampires? Blame the Eclipse-movie premiere that we watched in the middle of the night. Yes, it IS sun here also at 3 am!



My next adventure this summer was a bicycle trip to Ingemannhytta in the Sørfjord together with my sister Ida! Unfortunately we aren't very good map readers, so the "nice, broad forest road" happened to be a steep hiking route 1-2 km high up in the mountains. Ohh, how we dragged our bikes through the rough terrain and up to the cabin!


Luckily we met no one. Because we couldn't quite explain what we did with our city bikes in the middle of nowhere...


This picture is taken on one of my many bike trips over the bridge to my work at the tourist information for Vesterålen. Maybe you see my office somewhere on the picture?


Our next hiking trips were without bikes! This picture is taken just before we start on a nice, little walk at Jennestad, above the old trading center. Ida is fighting with the birds, practicing her kung fu kicks!

We also did the whole roundtrip "Dronningruta" (the Queens Route) between Nyksund and Stø (15 km), but I don't have any pictures from that trip, although it was WONDERFUL!
7 hours (included a café visit in Nyksund) and a beautiful view!
It was supposed to be a warm up for our next trip, to the Møysalen:

But we'll save that one for later. The summer doesn't last forever, and now my sister's flown southwards again. Møysalen is Lofoten and Vesterålens highest mountain, 1262 m, and is the mountain to the left.
Under it sails the Hurtigruten - and the ship will soon bring me back to Tromsø again.

Man tager hvad man haver - ny fiskeoppskrift!

Har du lyst på fisk - fordi det er sunt - men egentlig liker kjøtt mye bedre? Prøv denne oppskrifta jeg mixa sammen i dag. Cluet med gode fiskeretter er nemlig å late som det er kyllingkjøtt du tilbereder, og lage tilbehør deretter. De beste og mest kreative middagsrettene får man forresten når man tager hvad man haver på kjøkkenet, og i dag ble resultatet nyyydelig!

Seigryte á la Solveig

Seifilét rulles i mel-, salt- og pepperblanding og stekes.
Løk, paprika og kikerter stekes for seg selv i en gryte.
Smakes til med karri, en dæsj rød pesto og en dæsj grønn curry paste.
Hermetiske tomater, samt fisken, oppdelt i biter, has oppi gryta.
Har du et eple liggende, hvorfor ikke skjære det i terninger og ha det også oppi?
Spaghetti kokes og blandes i, og til slutt krydrer man med salt til smaken er perfekt.


Til dessert anbefales mini-sitronmarengspai, dersom man tilfeldigvis har det stående i kjøleskapet!

Nyttårsforsett

Jeg har laga meg nyttårsforsett for 2010! Nå er det vel rundt syv år siden sist jeg hadde seriøse nyttårsforsett, så jeg har spurt meg selv hva grunnen kan være til den plutselige entusiasmen. Har ikke funnet noe svar, annet enn at det er syv lange år siden sist jeg hadde gode ideer til nyttårsforsett. Hvem gidder vel ha nyttårsforsetter som man ikke innerst inne har lyst å ta tak i? Men i år er motivasjonen på plass igjen.

Nyttårsforsett for 2010:

1. Bli flinkere til å rydde
- jeg rydder når jeg har tid, men når jeg tror jeg ikke har tid, så slenger jeg så mye rart i fra meg, og det skjer så alt for ofte! I år skal jeg overse den lille stemmen som sier: Du har ikke tid til å legge de tingene på plass akkurat nå, gjør det heller senere. For den tanken, kombinert med min alt for dårlige hukommelse, gjør at ting blir liggende på rare plasser eller sågar forsvinner.

2. Være punktlig.
Slagord: "Heller 5 minutter for tidlig enn 3 minutter for sent"
- den lille stemmen i hodet mitt påstår at det er ineffektivt å være 5 minutter for tidlig til bussen eller til forelesningen eller til hva som helst annet. Derfor venter jeg alltid til i siste liten før jeg går ut av døra hjemme. Og resultatet er stress og bad time management! Men i år skal jeg prøve å slutte å løpe til bussen og komme til avtaler et par minutter for sent fordi jeg prøvde å skvise alt for mye ut av de siste 5 minuttene før jeg fikk somla meg ut døra. Dette er et veldig utfordrende nyttårsforsett, for jeg vet at jeg kommer til å mislykkes mange ganger. Derfor har jeg alliert meg med ei venninne som har samme mål, og må sende SMS til henne hver gang jeg kommer for sent til noe. Og aller viktigst: Jeg har ikke lov å skrive hvorfor. Det er fordi jeg er så alt for flink å lage unnskyldninger for hvorfor jeg kommer for sent.

3. Være oppdatert
- Jeg - en vordende videregåendelektor - bør få med meg nyheter og aktuelle ting. Men siden jeg ikke har TV, ikke liker nettaviser så veldig godt og alltid glemmer å slå på radioen, så har mine nyhetsoppdateringer i lengre tid vært begrenset til en obligatorisk lesning av forsidene på Nordlys, Tromsø, Dagbladet og VG (og de to siste liker jeg ikke en gang) når jeg rusler i byen. Men i år skal jeg begynne å abonnere på helgeutgaven av enten Aftenposten eller Vårt Land (må ikke være for ambisiøs heller, jeg rekker ikke å lese avisen hver dag).

4. Gjennoppta kreativismens filosofi
- kreativismen er en retning grunnlagt av meg og ei venninne for å gjøre noe med alle kreative ideer som ofte fortsetter å være ideer fordi man aldri får gjort noe med dem. Derfor har vi oppretta en blogg, der vi setter opp kreative mål for hver måned og poster resultatene. Denne bloggen har nå ligget nede en stund, men i år skal jeg igjen sette meg mål hver måned!


Dette er min store plan for 2010, og jeg er i skrivende øyeblikk svært motivert. Men vil motivasjonen holde ut måneden, ut kvartalet, ut året? Den som lever, får se;)

Har du et nyttårsforsett? Hvorfor/hvorfor ikke?

Fortida taler om framtida!

Noe jeg synes er veldig fascinerende, er å lese Det Gamle Testamentets profetier om de kommende tider. I motsetning til Det Nye Testamentet, ble disse altså ikke skrevet av kristne, og de ble til lenge før Jesus ble født. Derfor er det interessant å sammenligne de jødiske profetenes ord og det som senere "skjedde i de dager" (Lukas Evangelium kap. 2) da det ble født et lite guttebarn i den lille byen Betlehem.

Her kommer et lite utdrag profetier om framtida fra profeten Jesaja:

"Derfor skal Herren selv gi dere et tegn: Se, jomfruen skal bli med barn og føde en sønn, og hun skal gi ham navnet Immanuel*." - Jesaja 7:14
* betyr: "Med oss er Gud"

"For et barn er oss født, en sønn er oss gitt. Herredømmet er på hans skulder. Hans navn skal kalles Under, Rådgiver, Mektig Gud, Evig Far og Fredsfyrste. Herredømmet skal bre seg vidt, og freden skal være uten ende over Davids trone og over hans kongerike, for å grunnfeste det og holde det oppe ved rett og rettferdighet, fra nå av og til evig tid. Herskarenes Herres nidkjærhet skal gjøre det." - Jesaja 9:6-7

"En kvist skal skyte opp fra Isais stubb, en spire fra hans røtter skal bære frukt. Herrens Ånd skal hvile over ham, visdoms og forstands Ånd, råds og styrkes Ånd, Ånden som gir kunnskap og frykt for Herren. Han skal ha sitt velbehag i Herrens frykt. Han skal ikke dømme etter det hans øyne ser, og ikke skifte rett etter det hans ører hører. Men med rettferdighet skal han dømme de hjelpeløse, uten å gjøre forskjell skal han skifte rett for de saktmodige på jorden. Han skal slå jorden med sin munns stav, med sine leppers ånde skal han drepe den ugudelige. Rettferdighet skal være beltet han har rundt livet, og trofasthet beltet om hans hofter." - Jesaja 11:1-5

Og et lite utdrag fra profeten Mika:
Men du Betlehem, Efrata - selv om du er liten til å være blant Judas tusener -, fra deg skal han utgå for meg, han som skal være Hersker over Israel. Hans utgang er fra fordums tid, fra evighets dager. Derfor skal han overgi dem inntil den tiden da hun som skal føde, har født. Så skal resten av hans brødre vende tilbake til Israels barn. Han skal stå og være hyrde i Herrens styrke, i den høye majestet ved Herren sin Guds navn. De skal bo trygt, for nå skal han være stor helt til jordens ender. Og han skal være fred!" - Mika 5:1-4

Jesaja og Mika taler om et barn som skal bli født, til et tegn for oss. Han skal utgå fra Betlehem, og selv om han blir født inn i denne tid, er han fra fordums tid, fra evighet av. Han skal være en rettferdig hersker og hyrde for folkene. Guds Ånd skal være over ham, og hans herredømme skal nå til jordens ender. Han er ikke bare et "Under", men han skal også kalles "Mektig Gud" og "Evig Far". Han skal sørge for rettferdighet for folk, og hans våpen skal være de ordene han taler.

En annen interessant ting er hva profetiene sier om seg selv! Videre i Jesaja kommer ikke bare profetier om framtida, men også vers som sier noe om at Gud ønsker at vi skal vite om ting før de skjer slik at vi kan tro på ham:

"La alle folkeslagene samles, og la folkene samle seg. Hvem blant dere kan kunngjøre noe som dette og la oss få høre det som var fra begynnelsen? La dem føre fram sine vitner, så de kan bli rettferdiggjort. Eller la dem høre og si: "Dette er sannhet!" "Dere er mine vitner," sier Herren, "og min tjener som jeg har utvalgt, for at dere skal kjenne og tro meg, og forstå at jeg er Han. Før meg er det ikke formet noen gud, og etter meg er det ingen. Jeg, ja jeg er Herren, foruten meg er det ingen frelser. Det er jeg som har forutsagt, og jeg som har frelst, jeg har forkynt, og det er ikke en fremmed som har vært iblant dere. Dere er mine vitner," sier Herren, "det er jeg som er Gud! - Jesaja 43:9-12

"Se! Min tjener som jeg holder oppe, min utvalgte, i ham har min sjel velbehag! Jeg har lagt min Ånd på ham. Han skal føre retten ut til folkeslagene (...) Jeg, Herren har kalt deg i rettferd og holder fast i din hånd. Jeg bevarer deg og gir deg som en pakt for folket og et lys for folkeslagene for at du skal åpne blinde øyne og føre fanger ut av fengslet, og føre dem som sitter i mørke ut av fangehuset. Jeg er Herren, det er mitt navn. Min ære gir jeg ikke til noen annen, min pris gir jeg ikke til utskårne bilder. Se, de første tingene inntreffer, og de nye ting kunngjør jeg nå. Før de spirer fram, lar jeg dere høre om dem." - Jesaja 42:1, 6-9

Teksten sier at denne Guds tjener skal være et lys for menneskene, en som setter mennesker fri fra det som binder dem, en som åpner opp blindes øyne og hjelper folk ut av mørket.

Jesus gikk rundt og hjalp mennesker, både fysisk - ved å helbrede sykdommer og plager - men han hjalp også mennesker som var fortvila og uten håp, mennesker som ble sett ned på, folk som hadde gjort mye kjipt og egentlig fortjente å bli straffa, og folk som ingen trodde var religiøse nok til at Gud kunne bry seg om dem, og han samla sammen en gjeng raringer og kalte dem sine disipler - for å vise at han ikke var kommet for å polere på de frommes religiøse oppfatninger, men vise "folk flest" hvordan Gud er - en Gud som ønsker å møte alle typer mennesker og hjelpe enhver som er modig nok til å innrømme at han faktisk kunne hatt bruk for en Gud i livet sitt.

Da Jesus skulle lese fra bokrullen i synagogen i hjembyen Nasaret, valgte han å lese en profeti fra Jesaja:
"Herrens Ånd er over meg, for han har salvet meg til å forkynne evangeliet for de fattige. Han har sendt meg for å helbrede dem som har et sønderknust hjerte, og for å rope ut frihet for fanger, og for at blinde skal få synet igjen, for å sette undertrykte i frihet, for å rope ut et nådens år fra Herren." - Lukas 4:18-19

Videre står det: "Så lukket han boken, gav den tilbake til tjeneren og satte seg ned. Og alle som var i synagogen, rettet øynene sine mot ham. Og han begynte da å tale til dem: "I dag er dette skriftordet blitt oppfylt for ørene deres." " - Lukas 4: 20-21

Han var den som Jesaja hadde profetert om, han var den som var kommet for å sette undertrykte i frihet - han kunne love dem nåde, for han selv var Mektig Gud, Evig Far og Fredsfyrste - Gud som ble menneske for å fri oss fra det onde, skape fred inni oss og gi oss evig liv sammen med ham - ufortjent, bare av nåde.
Immanuel - Med oss er Gud.