Da er endelig "førsteutkastet" til min og Mariannes nye musikkvideo klar!
Det er en popsangparodi som handler om hvor hardt det er å finne ut at the man that you love with all your heart, ikke er en mann, men var born as a female" og har holdt det hemmelig for deg...
Hva gjør man da?
Teksten må for all del ikke tas seriøst, jeg skrev den da jeg gikk i 1. klasse på musikklinja. Det var på den tida at Boyzvoice hadde sine pop-parodi-hit'er, og låta er skrevet inspirert av Boyzvoice med "Twelve Year Old Woman".
(leser du dette på facebook, kan du følge denne linken for å se vår nye musikkvideo "Born as a female")
Her er teksten:
BORN AS A FEMALE
I thought you were the one for me, at least that's what you said
You claimed that we were meant to be together, and we tried
to work things out, to sort things out
I tried to forget
That you're a lie, you're not the guy
I fell in love with
Why did you never tell me
I could have tried to understand
If you had just been hones right from the start
I've not made up my mind yet
About what to do
'Cause I still have those warm feelings for you
But it's difficult to accept the fact
that you were born as a female
You should have told me the truth
Not a male but a female (rep.)
I can't forget the day when I discovered that the boy
I loved with all my heart was false. She said her name was Roy
But when I caught her in a shop while buying Libresse
There was no way for her to lie, she had to confess
------
You have hurt my feelings Rose
Your name's not Roy, but I suppose
what matters now is that we love each other
But there's one thing I wanna know:
Am I an unintentional Lesbian now?
And will I ever get the chance to be a mother?
Denne siden er dedikert til alle hobbyfilosofer og andre sære mennesker med en merkelig trang til å finne ut av hva som er pointet med hele tilværelsen og andre eksistensielle spørsmål...
tirsdag, oktober 21, 2008
torsdag, oktober 16, 2008
Jeg vil aldri bli voksen
Jeg sitter og ser ut av vinduet på Kaffebønna. Biler, busser og andre skapninger haster forbi sånn passe morgenstressa, men her inne er atmosfæren akkurat nok rolig og avslappa til at man kan lese Dagens Næringsliv uten å bli søvnig.
Å starte dagen med nydelig krydderte, servert i tekanne, er ikke å forakte. Har minst fem prosjekter samtidig: Jeg leser i DN om den økonomiske krisen, samtidig som jeg bestiller te, overfører mp3'er fra dataen til mobilen, blogger og er på facebook! Snart er det også pensumlesing, men på en vakker torsdag som denne, må ikke ting komme for brått på. Pensumet løper ikke avgårde selv om tida ofte gjør det...
Jeg tenker, tenker på skodda som omkranser fjellheisen. Tenker på verden, på folka, på livet.
Tenker de andre også? De to damene som skynder seg over veien nå, stopper de noen gang opp? Eller springer de konstant rundt fra det ene til det andre? Og mannen med plastposen, spør han seg innimellom hvorfor han vandrer rundt på brosteinsfortauet i en liten by langt mot nord, i et stort, men lite land på en planet som er mindre enn et sandkorn i det store intet?
Har vi gitt opp å undre oss? Har vi slått oss til ro med våre egne utspekulerte svar, som ikke er svar, men bare utilfredse forklaringer på noe vi ikke kan forklare?
Jeg har lenge lurt på når jeg blir voksen. Før trodde jeg det var når jeg var ferdig med videregående, så trodde jeg det var når jeg ble 20, eller når jeg var ferdigutdanna. Eller kanskje når jeg ble ordentlig etablert? Men voksne, det er vel dem som har slått seg til ro med livet som det er, uten å undre seg. Slått seg til ro med at de har alle svarene.
Slått seg til ro med at livet deres ikke har noe større mening enn den de selv kan gi det...
Jeg vil aldri bli voksen..
Å starte dagen med nydelig krydderte, servert i tekanne, er ikke å forakte. Har minst fem prosjekter samtidig: Jeg leser i DN om den økonomiske krisen, samtidig som jeg bestiller te, overfører mp3'er fra dataen til mobilen, blogger og er på facebook! Snart er det også pensumlesing, men på en vakker torsdag som denne, må ikke ting komme for brått på. Pensumet løper ikke avgårde selv om tida ofte gjør det...
Jeg tenker, tenker på skodda som omkranser fjellheisen. Tenker på verden, på folka, på livet.
Tenker de andre også? De to damene som skynder seg over veien nå, stopper de noen gang opp? Eller springer de konstant rundt fra det ene til det andre? Og mannen med plastposen, spør han seg innimellom hvorfor han vandrer rundt på brosteinsfortauet i en liten by langt mot nord, i et stort, men lite land på en planet som er mindre enn et sandkorn i det store intet?
Har vi gitt opp å undre oss? Har vi slått oss til ro med våre egne utspekulerte svar, som ikke er svar, men bare utilfredse forklaringer på noe vi ikke kan forklare?
Jeg har lenge lurt på når jeg blir voksen. Før trodde jeg det var når jeg var ferdig med videregående, så trodde jeg det var når jeg ble 20, eller når jeg var ferdigutdanna. Eller kanskje når jeg ble ordentlig etablert? Men voksne, det er vel dem som har slått seg til ro med livet som det er, uten å undre seg. Slått seg til ro med at de har alle svarene.
Slått seg til ro med at livet deres ikke har noe større mening enn den de selv kan gi det...
Jeg vil aldri bli voksen..
tirsdag, oktober 07, 2008
Abonner på:
Innlegg (Atom)