Glimpses from my summer in Vesterålen 2010!

This is how you have to dress up when the cold June-wind hits you...

My summer in Vesterålen started with a car trip from Tromsø to Sortland together with my friends from my München studies: Klaus (A) and Merel (NL):

The first glimpse of the midnight sun through the front window.


We went to the beautiful 2,5 km long beach of Bleik, one of Norways largest beaches!
To the right you can see the off shore bird mountain where over 100.000 puffins live.


You have to go bathing here, no matter how cold the water is! Above the brave "tourists" you can see some of the high, spectacular mountains of Andøys westside!

Do me and my sister happen to look a bit like vampires? Blame the Eclipse-movie premiere that we watched in the middle of the night. Yes, it IS sun here also at 3 am!



My next adventure this summer was a bicycle trip to Ingemannhytta in the Sørfjord together with my sister Ida! Unfortunately we aren't very good map readers, so the "nice, broad forest road" happened to be a steep hiking route 1-2 km high up in the mountains. Ohh, how we dragged our bikes through the rough terrain and up to the cabin!


Luckily we met no one. Because we couldn't quite explain what we did with our city bikes in the middle of nowhere...


This picture is taken on one of my many bike trips over the bridge to my work at the tourist information for Vesterålen. Maybe you see my office somewhere on the picture?


Our next hiking trips were without bikes! This picture is taken just before we start on a nice, little walk at Jennestad, above the old trading center. Ida is fighting with the birds, practicing her kung fu kicks!

We also did the whole roundtrip "Dronningruta" (the Queens Route) between Nyksund and Stø (15 km), but I don't have any pictures from that trip, although it was WONDERFUL!
7 hours (included a café visit in Nyksund) and a beautiful view!
It was supposed to be a warm up for our next trip, to the Møysalen:

But we'll save that one for later. The summer doesn't last forever, and now my sister's flown southwards again. Møysalen is Lofoten and Vesterålens highest mountain, 1262 m, and is the mountain to the left.
Under it sails the Hurtigruten - and the ship will soon bring me back to Tromsø again.

Man tager hvad man haver - ny fiskeoppskrift!

Har du lyst på fisk - fordi det er sunt - men egentlig liker kjøtt mye bedre? Prøv denne oppskrifta jeg mixa sammen i dag. Cluet med gode fiskeretter er nemlig å late som det er kyllingkjøtt du tilbereder, og lage tilbehør deretter. De beste og mest kreative middagsrettene får man forresten når man tager hvad man haver på kjøkkenet, og i dag ble resultatet nyyydelig!

Seigryte á la Solveig

Seifilét rulles i mel-, salt- og pepperblanding og stekes.
Løk, paprika og kikerter stekes for seg selv i en gryte.
Smakes til med karri, en dæsj rød pesto og en dæsj grønn curry paste.
Hermetiske tomater, samt fisken, oppdelt i biter, has oppi gryta.
Har du et eple liggende, hvorfor ikke skjære det i terninger og ha det også oppi?
Spaghetti kokes og blandes i, og til slutt krydrer man med salt til smaken er perfekt.


Til dessert anbefales mini-sitronmarengspai, dersom man tilfeldigvis har det stående i kjøleskapet!

Nyttårsforsett

Jeg har laga meg nyttårsforsett for 2010! Nå er det vel rundt syv år siden sist jeg hadde seriøse nyttårsforsett, så jeg har spurt meg selv hva grunnen kan være til den plutselige entusiasmen. Har ikke funnet noe svar, annet enn at det er syv lange år siden sist jeg hadde gode ideer til nyttårsforsett. Hvem gidder vel ha nyttårsforsetter som man ikke innerst inne har lyst å ta tak i? Men i år er motivasjonen på plass igjen.

Nyttårsforsett for 2010:

1. Bli flinkere til å rydde
- jeg rydder når jeg har tid, men når jeg tror jeg ikke har tid, så slenger jeg så mye rart i fra meg, og det skjer så alt for ofte! I år skal jeg overse den lille stemmen som sier: Du har ikke tid til å legge de tingene på plass akkurat nå, gjør det heller senere. For den tanken, kombinert med min alt for dårlige hukommelse, gjør at ting blir liggende på rare plasser eller sågar forsvinner.

2. Være punktlig.
Slagord: "Heller 5 minutter for tidlig enn 3 minutter for sent"
- den lille stemmen i hodet mitt påstår at det er ineffektivt å være 5 minutter for tidlig til bussen eller til forelesningen eller til hva som helst annet. Derfor venter jeg alltid til i siste liten før jeg går ut av døra hjemme. Og resultatet er stress og bad time management! Men i år skal jeg prøve å slutte å løpe til bussen og komme til avtaler et par minutter for sent fordi jeg prøvde å skvise alt for mye ut av de siste 5 minuttene før jeg fikk somla meg ut døra. Dette er et veldig utfordrende nyttårsforsett, for jeg vet at jeg kommer til å mislykkes mange ganger. Derfor har jeg alliert meg med ei venninne som har samme mål, og må sende SMS til henne hver gang jeg kommer for sent til noe. Og aller viktigst: Jeg har ikke lov å skrive hvorfor. Det er fordi jeg er så alt for flink å lage unnskyldninger for hvorfor jeg kommer for sent.

3. Være oppdatert
- Jeg - en vordende videregåendelektor - bør få med meg nyheter og aktuelle ting. Men siden jeg ikke har TV, ikke liker nettaviser så veldig godt og alltid glemmer å slå på radioen, så har mine nyhetsoppdateringer i lengre tid vært begrenset til en obligatorisk lesning av forsidene på Nordlys, Tromsø, Dagbladet og VG (og de to siste liker jeg ikke en gang) når jeg rusler i byen. Men i år skal jeg begynne å abonnere på helgeutgaven av enten Aftenposten eller Vårt Land (må ikke være for ambisiøs heller, jeg rekker ikke å lese avisen hver dag).

4. Gjennoppta kreativismens filosofi
- kreativismen er en retning grunnlagt av meg og ei venninne for å gjøre noe med alle kreative ideer som ofte fortsetter å være ideer fordi man aldri får gjort noe med dem. Derfor har vi oppretta en blogg, der vi setter opp kreative mål for hver måned og poster resultatene. Denne bloggen har nå ligget nede en stund, men i år skal jeg igjen sette meg mål hver måned!


Dette er min store plan for 2010, og jeg er i skrivende øyeblikk svært motivert. Men vil motivasjonen holde ut måneden, ut kvartalet, ut året? Den som lever, får se;)

Har du et nyttårsforsett? Hvorfor/hvorfor ikke?

Fortida taler om framtida!

Noe jeg synes er veldig fascinerende, er å lese Det Gamle Testamentets profetier om de kommende tider. I motsetning til Det Nye Testamentet, ble disse altså ikke skrevet av kristne, og de ble til lenge før Jesus ble født. Derfor er det interessant å sammenligne de jødiske profetenes ord og det som senere "skjedde i de dager" (Lukas Evangelium kap. 2) da det ble født et lite guttebarn i den lille byen Betlehem.

Her kommer et lite utdrag profetier om framtida fra profeten Jesaja:

"Derfor skal Herren selv gi dere et tegn: Se, jomfruen skal bli med barn og føde en sønn, og hun skal gi ham navnet Immanuel*." - Jesaja 7:14
* betyr: "Med oss er Gud"

"For et barn er oss født, en sønn er oss gitt. Herredømmet er på hans skulder. Hans navn skal kalles Under, Rådgiver, Mektig Gud, Evig Far og Fredsfyrste. Herredømmet skal bre seg vidt, og freden skal være uten ende over Davids trone og over hans kongerike, for å grunnfeste det og holde det oppe ved rett og rettferdighet, fra nå av og til evig tid. Herskarenes Herres nidkjærhet skal gjøre det." - Jesaja 9:6-7

"En kvist skal skyte opp fra Isais stubb, en spire fra hans røtter skal bære frukt. Herrens Ånd skal hvile over ham, visdoms og forstands Ånd, råds og styrkes Ånd, Ånden som gir kunnskap og frykt for Herren. Han skal ha sitt velbehag i Herrens frykt. Han skal ikke dømme etter det hans øyne ser, og ikke skifte rett etter det hans ører hører. Men med rettferdighet skal han dømme de hjelpeløse, uten å gjøre forskjell skal han skifte rett for de saktmodige på jorden. Han skal slå jorden med sin munns stav, med sine leppers ånde skal han drepe den ugudelige. Rettferdighet skal være beltet han har rundt livet, og trofasthet beltet om hans hofter." - Jesaja 11:1-5

Og et lite utdrag fra profeten Mika:
Men du Betlehem, Efrata - selv om du er liten til å være blant Judas tusener -, fra deg skal han utgå for meg, han som skal være Hersker over Israel. Hans utgang er fra fordums tid, fra evighets dager. Derfor skal han overgi dem inntil den tiden da hun som skal føde, har født. Så skal resten av hans brødre vende tilbake til Israels barn. Han skal stå og være hyrde i Herrens styrke, i den høye majestet ved Herren sin Guds navn. De skal bo trygt, for nå skal han være stor helt til jordens ender. Og han skal være fred!" - Mika 5:1-4

Jesaja og Mika taler om et barn som skal bli født, til et tegn for oss. Han skal utgå fra Betlehem, og selv om han blir født inn i denne tid, er han fra fordums tid, fra evighet av. Han skal være en rettferdig hersker og hyrde for folkene. Guds Ånd skal være over ham, og hans herredømme skal nå til jordens ender. Han er ikke bare et "Under", men han skal også kalles "Mektig Gud" og "Evig Far". Han skal sørge for rettferdighet for folk, og hans våpen skal være de ordene han taler.

En annen interessant ting er hva profetiene sier om seg selv! Videre i Jesaja kommer ikke bare profetier om framtida, men også vers som sier noe om at Gud ønsker at vi skal vite om ting før de skjer slik at vi kan tro på ham:

"La alle folkeslagene samles, og la folkene samle seg. Hvem blant dere kan kunngjøre noe som dette og la oss få høre det som var fra begynnelsen? La dem føre fram sine vitner, så de kan bli rettferdiggjort. Eller la dem høre og si: "Dette er sannhet!" "Dere er mine vitner," sier Herren, "og min tjener som jeg har utvalgt, for at dere skal kjenne og tro meg, og forstå at jeg er Han. Før meg er det ikke formet noen gud, og etter meg er det ingen. Jeg, ja jeg er Herren, foruten meg er det ingen frelser. Det er jeg som har forutsagt, og jeg som har frelst, jeg har forkynt, og det er ikke en fremmed som har vært iblant dere. Dere er mine vitner," sier Herren, "det er jeg som er Gud! - Jesaja 43:9-12

"Se! Min tjener som jeg holder oppe, min utvalgte, i ham har min sjel velbehag! Jeg har lagt min Ånd på ham. Han skal føre retten ut til folkeslagene (...) Jeg, Herren har kalt deg i rettferd og holder fast i din hånd. Jeg bevarer deg og gir deg som en pakt for folket og et lys for folkeslagene for at du skal åpne blinde øyne og føre fanger ut av fengslet, og føre dem som sitter i mørke ut av fangehuset. Jeg er Herren, det er mitt navn. Min ære gir jeg ikke til noen annen, min pris gir jeg ikke til utskårne bilder. Se, de første tingene inntreffer, og de nye ting kunngjør jeg nå. Før de spirer fram, lar jeg dere høre om dem." - Jesaja 42:1, 6-9

Teksten sier at denne Guds tjener skal være et lys for menneskene, en som setter mennesker fri fra det som binder dem, en som åpner opp blindes øyne og hjelper folk ut av mørket.

Jesus gikk rundt og hjalp mennesker, både fysisk - ved å helbrede sykdommer og plager - men han hjalp også mennesker som var fortvila og uten håp, mennesker som ble sett ned på, folk som hadde gjort mye kjipt og egentlig fortjente å bli straffa, og folk som ingen trodde var religiøse nok til at Gud kunne bry seg om dem, og han samla sammen en gjeng raringer og kalte dem sine disipler - for å vise at han ikke var kommet for å polere på de frommes religiøse oppfatninger, men vise "folk flest" hvordan Gud er - en Gud som ønsker å møte alle typer mennesker og hjelpe enhver som er modig nok til å innrømme at han faktisk kunne hatt bruk for en Gud i livet sitt.

Da Jesus skulle lese fra bokrullen i synagogen i hjembyen Nasaret, valgte han å lese en profeti fra Jesaja:
"Herrens Ånd er over meg, for han har salvet meg til å forkynne evangeliet for de fattige. Han har sendt meg for å helbrede dem som har et sønderknust hjerte, og for å rope ut frihet for fanger, og for at blinde skal få synet igjen, for å sette undertrykte i frihet, for å rope ut et nådens år fra Herren." - Lukas 4:18-19

Videre står det: "Så lukket han boken, gav den tilbake til tjeneren og satte seg ned. Og alle som var i synagogen, rettet øynene sine mot ham. Og han begynte da å tale til dem: "I dag er dette skriftordet blitt oppfylt for ørene deres." " - Lukas 4: 20-21

Han var den som Jesaja hadde profetert om, han var den som var kommet for å sette undertrykte i frihet - han kunne love dem nåde, for han selv var Mektig Gud, Evig Far og Fredsfyrste - Gud som ble menneske for å fri oss fra det onde, skape fred inni oss og gi oss evig liv sammen med ham - ufortjent, bare av nåde.
Immanuel - Med oss er Gud.

TROMSØS STORE VALGVAKE-KÅRING

Dagen er 14. september. Året er 2009. Byen er Tromsø. Dette er et historisk øyeblikk. Solveig og Vivian er nemlig ute på valgvake-surfing!

Det store spørsmålet er: Hvilket parti vinner Solveig og Vivians store valgvake-kåring? Fokuset flyttes bort fra politiske traktater, antall mandater og mulige stortingskandidater, for her er det (nesten) utelukkende følgende kriterier som gjelder:

1. Lokaliteter
2. Servering
3. Stemning
4. Helhetsinntrykk


DRIV (ute i kaféen) - det nøytrale startpunktet

Første stopp er studentenes valgvake i kaféen på Driv. Det er det naturlige utgangspunktet for rød-grønn-kledte Vivian og Solveig med gul skjorte og hårband - vennskapet er tross alt viktigere enn å fighte om hvilken politisk valgvake som skal få første besøk. De setter seg godt til rette foran storskjermen. Solveig stusser litt på valgsendingas useriøse karakter, før hun plutselig skjønner at det er Hotell Cæsar... Sånn er det å være tidlig ute! Etter en time med lett oppvarming, føler de seg rede til å ta fatt på den egentlige vandringa. De forlater den lille forsamlinga av mixa studenter i alle mulige farger, og header mot Kaffebønna.



KAFFEBØNNA (Stortorget) - Kristelig Folkeparti

Vivian: Beste servering. Kanelboller fra bønna er nam. Stemninga er positiv og lett. Kaffedrikking og ferske bakverk med valgsendingen på storskjerm. Lokalet er egnet og serveringa flott. De som serverer er blide og hyggelige og ønsker at du skal bestille en kaffe de kan lage. Helhetsinntrykket er positivt. Koselig er det på bønna. Til tross for at resultatet ikke var av de beste. Kanelsnurrene trekker opp :)


Solveig: Gratis kaffe, te og bakverk!!! Alle som har vært på kaffebønna, vet at de har byens nydeligste kanelsnurrer: store, saftige, smakfulle! Stemninga er kaffeslaberas (positivt og koselig), lokalet er romslig, åpent og hyggelig - og de gule frendene sitter rundt det store bordet i midten og følger spent med på tallene på widescreen-tv'en på andre sida. Nevnte jeg de gode kanelsnurrene? Tomlene opp for dette, altså!



DRIV (Haakon Scene) - Arbeiderpartiets valgvake

Hit kom vi vel egentlig aldri, men vi følte litt at vi var der likevel, siden det var vegg-i-vegg med den nøytrale valgvaken. En KrFU'er som hadde forvilla seg dit, kunne fortelle om klappende mennesker og røde roser. Hva som ellers foregikk bak de lukkede dører, vites ikke. En ting er i alle fall sikkert: Det hersket stor forvirring siden det faktisk var to valgvaker på DRIV, og den nøytrale ble fra mange hold beskylt for å være arrangert av Arbeiderpartiet. Hvordan Arbeiderpartiet skulle klare å arrangere en partiuavhengig valgvake, er fremdeles et uløst mysterium, i og med at de faktisk ikke gjorde det, men hadde sin egen.



G (2. etg) - Sosialistisk Venstreparti

Solveig: Oi, her var rommet lite og stappe fullt av folk. Jeg og Vivian måtte dele på en stol, samt være videreformidler av alskens drikkevarer som skulle lenger bak i rommet og som ikke kom seg forbi oss på egen hånd. SV-folka var veldig hyggelige, og det var litt gratis snacks på bordene! Men etter en stund følte jeg likevel behovet for å komme meg ut igjen - ut i fri luft.

Vivian:
Lite lokale, masse folk og kjempestemning i andre etasje på G. Det var dårlig med sitteplasser. Serveringa bestod av peanøtter og selvkjøpte drikkevarer. En SVér prøvde iherdig å verve meg til partiet. Man må melde seg inn i det partiet man er minst uenig i var argumentet. Så får vi sjå om det blir SVér av meg da. Helhetsinntrykket var at det minnet litt om en kjempekoselig hybelfest. Mange folk på et lite rom som spiser peanøtter og drikker øl/vin og stemninga i taket.

PÅ BYEN (FrP)
Hit gikk vi ikke. Med vilje. Men vi skulte bort på folka som sto utenfor og røyka, og så traska vi videre mot Grand Bar for å sjekke ut gutta med de hvite kragene.


GRAND BAR (2. etg) - Høyre

Vivian:
Veldig mange dressmenn og -kvinner. Her lukta det penga. Serveringa måtte den enkelte stå for sjøl som det seg hør og bør i et blått valglokale. Stemninga var god, men kanskje litt "stiv"? Erna smilte iallefall fra veggen og gikk med på å ta bilde med bloggens utskremte. God og stiv stemning. Dårlig servering, men i takt med partiets ideologi.

Solveig: "Her betaler vi faktisk alt selv", var det svaret jeg fikk da jeg lurte på hvordan det var med serveringen. Ikke mye sosialisme her i gården, nei! Så vi fattige studentene satt der uten noe i koppene våre. I våre rød-grønne og gule antrekk, krasja vi på en måte litt med dresscoden, men det gjorde ingenting, for Erna sto og smilte fra en plakat i bakgrunnen. Stilfult var det her, og jeg fikk følelsen av at de som var tilstede, var important persons, litt sånn business-stil over det hele. Stresskofferter, skjortekrager og laptopper. Say no more!


GRAND BAR (3. etg) - Senterpartiet

Senterpartiet befant seg en hel etasje over Høyre, så vi kom oss aldri dit heller. Kanskje var vi litt for ivrige etter å springe til Venstres valgvake. Det var jo nettopp blitt annonsert på Høyres storskjerm at Lars Sponheim hadde gått av, og vi var nysgjerrige på stemninga inne på Gründer. Satt Venstre og gråt etter tidenes dårligste Stortingsvalg?


GRÜNDER - Venstre

Vi kikka forsiktig inn i et siderom til Gründer. Oi, det var lite og mørkt. Vi fikk litt følelsen av å spionere på gravølet til noen vi aldri hadde kjent, og bestemte oss for å ikke forstyrre sørgestunden. Utenfor Gründer traff vi imidlertid ei Venstre-jente, og skjønte at dårlige valgresultater ikke tar knekken på ungdommen! Nei til Oljeboring, ja til bedre rusomsorg og nei til ødelegging av miljøet - disse sakene lever videre i hennes hjerte, selv etter valgresultatet, som nok må fordøyes med smerte.


FLYT - Rødt

Solveig: Flyt er bra, og oppe i andre etasje satt det en gjeng hyggelige ungdommer og geeka på en laptop for å få med seg absolutt alle tall og statistikker fra hele Norge. Litt lenger inne satt de røde voksne, så dit turde vi ikke gå. Hva skal man si? vi var trette, og likte den rolige stemninga og de avslappa folka. Var lite snakk om revolusjon og klassekamp, det var faktisk ganske trivelig å være der. Men dessverre ikke noe servering foruten det du måtte finne på å bestille nede i 1. etg.

Vivian: Rødt var positive og hadde en koselig valgvake til tross for at det såg mørkt ut for det faktiske valgresultatet. Vi traff og på en som egentlig var grønn (som i miljøpartiet), men det såg ikkje ut som han hadde problemer med å være sammen med de røde. Det var dårlig med servering, men også her kan man kjøpe sjøl. Og Flyt er koselig og de røde er hyggelige og ønsker oss velkommen. God stemning til tross for at resultatet ikkje var så veldig bra. Koselige lokaler og hyggelige røde stemmere.


KÅRINGEN:

Etter en lang runde rundt i Tromsøs diverse egnede valgvakelokaler, følte vi oss kompetente til å gi en dom. Med de fire kriteriene "lokaliteter", "servering", "stemning" og "helhetsinntrykk", var det absolutt KrF som kom best ut. Kaffebønna er et stilig lokale, åpent mot gatene og varmt og hyggelig på innsiden, gratis mat og drikke smeltet våre hjerter, og på tross av dårlig valgresultat, holdt stemninga seg. Ja til kanelsnurrer på valgvaker!

Søstrene Claussen på anekdotisk sopptur

Det var en vakker høstdag, med solskinn og frost på bakken, at søstrene Claussen bestemte seg for å dra opp i marka og plukke kantareller.

Det var bare et problem: De husket ikke helt hvordan kantareller så ut...


Dette er Ida:

Og dette er Solveig:

Da de var kommet et stykke, la de plutselig merke til noen store, gule, fine sopper som lignet litt på katareller, bare at de var utrolig storvokste. Søstrene Claussen var veldig usikre, men tenkte at det skader jo ikke å plukke dem med seg!

Jo lenger oppover de kom, jo mer og mer sopp dukket opp. Selv om de visste at de aldri hadde plukket kantarell her før, var det noe som gjorde at de bare måtte plukke disse soppene. De var jo så store og fine og gule. Nå hadde de fylt opp ett og et halvt spann!

Likevel, det var noe som ikke stemte. Innerst inne var de vel klar over at disse lekre gule soppene ikke var kantareller (hmm, det var da for godt til å være sant at de skulle være så forvokste og synlige og over alt...).

På vei mot det egentlige soppstedet, var det mange rare sopper. I sin søken etter kantarell, fant søstrene Claussen plutselig ut at "v" og "b" er to veldig like lyder, og at man ofte ikke hører forskjell på "Ha det vra" og "Ha det bra" (bare prøv selv). Dette var avsporing nr to for søstrene Claussen, for som søstre ofte gjør, så laget de seg en ny lek: De måtte bytte om på "b" og "v" i hver setning de sa:
"Her bar det ikke mye kantareller, så bi må bel lete her vorte i stedet!" osv.

Og som ikke det hadde bært nok trøvvel på denne soppturen: Nå fant de ingen sopp på selve soppstedet heller! Eller, jo, de fant sopp, men det var denne merkelige store soppen igjen. Skulle de fortsette å plukke den og gamble på at den var spiselig?

Da var det de tok et valg: Enten kan vi fortsette å plukke denne look-alik'en og være fornøyd med det, eller så kan vi anstrenge oss og lete nøye mellom lyng og forfrosne blad, helt til vi finner den ekte kantarellen - for den skal jo være her et sted! Og når vi finner den, så VET vi jo hvordan den ekte soppen ser ut, og kan sammenligne den med den vi allerede har funnet.

Og gjett hva som skjedde! Like etterpå fant de plutselig noe lite, gult godt gjemt nede i lyngen: KANTARELL! Da så de tydelig at det absolutt ikke var kantareller de hadde plukka fra før av. Se forskjellen på fargen (kantarell t.h.):

På hjemveien traff de på pappa Claussen, og spurte han for sikkerhets skyld til råds. Han kunne bekrefte at den andre soppen var fake. Å, så glad søstrene Claussen var for at de ikke hadde gitt opp sopplukkinga og slått seg til ro med den store, flotte fake-soppen!

Har denne soppfortellinga en moral: Ja, så absolutt! Mange går gjennom livet og nøyer seg med kopier av de ekte sakene eller "nest best" når de kunne ha fått "best". Men det er ikke gull alt som glimrer, og det er heller ikke kantarell alt som ligner!!

Det er først når du har funnet ekte stuff, at du ser at det andre bare var en dårlig etterligning!

Kort oppsummert: Ikke spis fluesopp!!

IF THERE IS A GOD...

Most people live their lives as if there were no God. It doesn't mean they don't believe in a God or that there CAN be a God out there somewhere. But these questions doesn't influence them or have an affect on their everyday lives.

Now I'm not thinking about influence on morality and weather they act good or bad (most people manage to be concerned about these questions without having a God-belief). But I'm talking about the awareness that IF there is a God there somewhere, and IF this God could be a God that is possible to get just a tiiiiny grip on, then what then?

(Some would now say: Yes, but I don't at all believe in a God, I am an atheist. Well, that's all right. I'm sure I will write an article about atheism as well some day, but this one isn't about those who believe they already KNOW there isn't a God.)

This article is rather addressed to those who hold the possibility open that there might be a God, but they don't know for sure... Or to those who say, yes, I believe there is a God, but I'm actually not so concerned with what it has to do with me personally, other than that it's relieving to know that I'm not the smartest creature in the universe!!

So, then to my topic again: IF there is a God, and if this God isn't so diffuse that we're not at all able to find out whether he exists or not, then how would that effect our lives?

Let's pretend this God really stands behind our existence as mankind and is the creative force behind the big bang or whatever it was that made «nothing» (a non-existent universe) become «something» (an amazingly complex universe that in last instance made it possible for you and me to exist - and in last, last, laaast instance also made it possible for you to sit here and read these words from me right now!)).

And suppose there is a reason why we find beliefs of gods in all of ancient history, a faith in that it's possible to get in touch with this God or gods. Maybe God wanted the humans to know that he existed and made sure to leave footprints throughout the history? Imagine that this God behind it all didn't just hide in behind some clouds after he was done with his creative process, but actually wanted interaction between him and his creation.

Suppose he, as the ultimate Father of mankind, also would posess the qualities of a father (in off course a more exalted and perfect way than us limited and (sometimes) not perfect humans). And just as a father cares so much about his children and is so proud of being their father (although they sure are "just" a product of their parents), God also would be exited about us little creatures here on planet earth. What if our ability as social human beings to create friendships and to form families and build societies, really would be a reflection of the God behind us? Would it really be SO strange to imagine that if this God created us with personality and the ability to love, he himself would be a God with a personality and the ability to love us...?

So here we have this possibility that God could be more than just an impersonal force, that he actually could be interested in us as a loving "family"-father. Wouldn't this then have an influence on our lives, on our world-view, on our God-relation?

I would claim that many believe in such a God (or hope that there is such a God) without really taking the consequences of those thoughts. I had believed in God all my life, but it wasn't until someone made me aware of the fact that if this God I believe in, really is GOD, then there is a whole world of things yet to be discovered, that I actually began to experience him in my everyday life!

So my few words of wisdom to you today is this: If God really is GOD, then it might be time to take it serious and ask him to be God in YOUR life as well;)

Lots of love from someone who is loved by someone who says He is love...

Solveigs Spargelpasta (engl: asparagus, no: asparges)

Yesterday I read on the Internet that 24 June would be the last asparagus day in Germany.
So I thought to myself "It's now or never" and bought a booklet with asparagus receipts - and of course asparagus!

For the first time in my life I was going to cook something with these strange vegetables, popping up the early summer days and disappearing again almost before you get the chance to buy them!


This is how I made my lovely German "Spargelpasta"-meal:

1. Rinse and peel the asparaguses and boil them in a pan filled with water + salt, sugar and butter added (1 tablespoon each), ca. 15 min

2. Cook the pasta!

3. Fry the asparaguses in oil and add ca 200 dl cream + a half box of "Brunch" (a mixture of creamed cheese, yogurt and I don't know what - you can use something else if you're not in Germany)

5. Mix it all together and garnish with cherry tomatoes

6. Enjoy the meal with a glass of "Apfelschorle" - pure, sparkling apple juice (sorry mate if you don't live in Germany, then you have to drink something unhealthy as a substitute to this lovely non-sugar-added drink)

Thanx to Esther, who told me how to make the cream sauce:)

For Facebook: To see the original post, please visit my blog http://solveigmc.blogspot.com

I've made a new song:)

It's been quite a while now since I've written a song, but 14 Mai a new one popped up - my first song made on a ukulele:

http://www.youtube.com/watch?v=zrb3mNMgaO4



like a raindrop falls to the earth
falls to the earth without knowing
you are flying along with the birds
but you forgot to ask where they're going!

don't you remember
you once used to say
that you would never stop searching
for the right way

dare to believe me
when I'm telling you
there's so much more to life than this
I assure you that if you just take off
you'll go beyond your wildest dreams

Like a puppet stuck in a show
you have been dancing for others
it's time to find out if it's a lie
that has kept you from leaving your brothers

don't you remember
you once used to pray
just turn over and head
for the highway

dare to believe me
when I'm telling you
there's so much more to life than this
I assure you that if you just take off
you'll go beyond your wildest dreams

Fly with me
friend, have I ever lied to you?
Fly with Him
trust is a life time thing

Like a raindrop in my hand
you don't have to fall anymore
you don't have to go
with the others

© mc studio 2009

The Police of Munich's biggest challenge: LACK OF CRIMINALS

While other cities in Europe have too many criminals and a lack of police, the opposite seems to be the problem in Munich! Every day I see at least three police cars – they are everywhere – but what do they do in such a peaceful and quiet city as Munich? And why has Solveigs picture of the friendly and guarding policeman so drastically changed that she constantly think they're out to punish her?

Well, if you don't have enough criminals, lets make some new ones! And how do you make new law breakers? Well, you just make laws that are so easy to break that everyone can manage to do it – especially foreigners that have newer heard of these rules!

What does the overcrowded police corps in Munich really do?

1. Hiding behind bushes to see if you cycle on red light!
Even if the streets are so empty and quiet that you can hear your own breath – don't you ever think of cycling across the street when there's no green man!! The police can be hiding everywhere. The proof is the bill some of my friends got a month ago: € 120 (about 1000 NOK)!!! That's three times more than you have to pay if you happen to be on the Underground without a ticket (€ 40). And guess what: If you're taken too many times while breaking the German bicycle law, you can actually lose your drivers (yes: DRIVERS!!) license...

2. Dress themselves in normal clothes, pretending to be important undercover agents – when they're really just out to see if you might cycle without lights on your bike!
Yesterday something went wrong with my bicycle dynamo as I was on my way to a festival. On my way back again, I noticed some student like persons hanging around just 10 meters away from me and the festival area. I'd just put my half broken dynamo towards my back wheel and started cycling, when I saw one of the men putting out a police sign to stop me.
«Scheiße!», I said to myself, because it's just so typical that the police are on you exactly the day your lights are not working properly. He said to me: «You don't have lights on your bike».
«Yes, I do,» I answered smiling and convincing, pointing towards my back light source. Then he asked: «But why isn't it lighting, then?»
«Well, that's because it's a dynamo light, and those normally don't light when the bike stands still!!»
Then he asked me to show that the light was working, so I lifted up my back wheel and made the pedals turn it around – and there was light!
«OK, but you don't have a front light,» he continued. «Eh, yes I do-o!» I answered in an assertive tone and pointed towards that one as well.
«But I didn't see it as you cycled!»
I answered: «Well, It's supposed to work, because it's also connected to the dynamo!». (Now I started to get a bit irritated, because I know that a dynamo light normally doesn't shine so bright after just a few meters with slow cycling...)

What a surprise that the police man wasn't totally convinced yet, after my «it's also connected to the dynamo»-sentence! I continued to state that, yes, I actually do have a front light, and if he didn't see it, maybe he would help me get the dynamo work better (?), and by the way this is a rented bike, so the lights really should work, I hope... And I pointed towards the «Rent a bike»-sign and tried to look as helpless as I could!
(And of course I wrongly said «VERmietet» (rented out) instead of «gemietet» (rented) – not really on purpose, but then he got the point that I was just a poor, innocent foreigner that didn't deserved to be punish for a bad working dynamo which didn't even belong to me!

Finally he said in a very polite way: «All right, alles in Ordnung, schönen Abend noch,» and he let me go!
The rest of my trip home the lights went off by every crossing, so maybe the policeman really had a point when he claimed that I actually didn't have lights at that time...?

3. Standing in the «only bikes and pedestrians are allowed»-streets, telling the bicycles to slow down
That happened just a while ago: I was cycling home today, and there they were, shouting to us (who were already cycling quite slow) that we needed to slow down. Because we were only allowed to cycle 5 km/h there. HOW ON EARTH would I know how fast or slow 5 km/h is??? Haven't they got any better to do on a Saturday evening! Go and catch some real criminals, bitte!! And if you can not find them here, I'm sure the police in Norway would welcome you, because we actually NEED more police men!

(And did I mention that speed limits for bikes also can appear down hills here?) (And another important thing: You aren't allowed to cycle in the normal walking streets – and also not on the pavements (!!!) – so be aware – GROßBRUDER (Big Brother) is watching you – and every fault makes you pay!)

4. Watching the zebra crossings to see if you WALK on red man!
If you though you were safer of without a bike – sorry mate, you aren't allowed to cross the empty street even if you're walking! That also costs money...

5. And I could go on like this forever! Today I was taking a picture of a traditional Bavarian costume (Dirndl und Lederhosn) through a display in a closed shop, when a girl just about my age shouted to me that I really shouldn't do it, because the laws here forbid it! Well, she sounded very serious, so I quickly looked around (to see if the police had seen me), went away from the shop window and put my camera back in my handbag... Do I sound paranoid or not?

And you know what the police is doing when they're not after the cyclists or the pedestrians? Yes, they're writing PARKING FINES!!

So, now you might understand why those police cars circling around my house every day doesn't make me too happy! They're actually making me criminal!!


Sehr geehrter Polizei of Munich:
If you just happened to search the Internet for illegal articles about the police in Munich, and for some reason coincidentally found this little harmless, unimportant blog right now: Please do also concern my right to freedom of speech, Article 19 of the Universal Declaration of Human Rights...
Peace'n'love
(I guess I don't need to sign with my name - you know who I am and where I live anyway)

Solveig reads «The God Delusion»: 1. A deeply religious non-believer

In this chapter Dawkins makes two things clear:
The first point is that Einstein was not a Christian. Although he sometimes sounded very religious in his matter of speaking, especially when he wrote about the wonders of nature, he didn't believe in a personal God. “What I see in Nature is a magnificent structure that we can comprehend very imperfectly, and that must fill a thinking person with a feeling of humility. This is a genuinely religious feeling that has nothing to do with mysticism. (...) I am a deeply religious nonbeliever,” he wrote. Dawkins defines this kind of “religion” an Einsteinian religion and clearly distinguishes it from the Christian belief in a supernatural God. Although Einstein uses the word “God” a lot, it's more in a metaphoric way as a poetic synonym for the laws of the universe.

Then we come to the following point: It's not any kind of God-belief that Dawkins wants to criticize in this book. “I am calling only supernatural gods delusional”, he writes. It's not the Einsteinian “God” he's after, but the God of the Old Testament (Yahweh, that can be found in both Judaism, Christianity and Islam) that is the subject of this book.

Good to know, because that's actually the God I claim to exist, and I really don't believe in non-supernatural, man-made gods, nor do I believe in God as a non-personal spiritual force hovering around somewhere. I believe in an intelligence, in a creative God with identity, and I'm very aware of that this might sound very human-like to you readers (you probably picture yourself an old man with long, white beard sitting on his throne in his sky palace with a judging scepter in his hand pointing towards us). But this intelligent, creative, personal God that I believe in, is also a God beyond our imagination, but unfortunately I can only describe him by human categories, because I myself am a human and not a god! So please don't mistake me for believing in this God-picture you probably have seen on a painting somewhere (if God has a human shape, I would guess he looks more like the God character in the Jim Carrey-movie “Bruce Almighty”!!).

One thing that irritates Dawkins, is that religion seems to be protected by too much respect, so that it's difficult to have an open debate on existential questions and express opinions about who created the universe on the same level as we debate politics and have meanings about wether Macintosh is better than PC (also a very touchy debate, for that sake!).

Well, first, I don't recognize myself and my surroundings in Dawkins description of this respect for holy things, probably because I come from a more secularized land than him? But anyway, I would say that we probably shouldn't debate existential questions in quite the same way as we debate politics (because I'm really not very found of populistic debate techniques and sarcastic tones in public discussions – and somehow this book has a slightly touch of that as well). But I totally agree with Dawkins that Christianity should be challenged and spoken about in a rational way – because although this God of mine is supernatural and really difficult to put into a box, He's also created us with a brain and the ability of thinking – and also the ability of finding out wether he exists or not and to interact with him and concretely be able to perceive him in our lives. So as much as I am willing to discuss the fact that I have a life in Germany parallel to the one back home in Norway (although you can not see it and really just have to take my word on it) – then I am also willing to discuss the invisible reality, because that's not a fact that I can separate from my normal life. It's actually easier to separate my life in Norway with the one in Germany, because those are going on in two different places and not even at the same time, but my life with God happens right now and has certainly a lot to do with my real life here and now!

So, that was chapter one – and the next chapter (with more exclusive comments from Fräulein Claussen) is just around the corner!

Solveig reads «The God Delusion»: Preface

The atheistic «missionary» Richard Dawkins wrote in 2006 «The God Delusion» - a book that deals with the problem of religion and belief in God, and tries to convince people that believing in God is a delusion, «a false belief or impression» (The Penguin English Dictionary, in Dawkins p. 27). Since I way too often only read books about books, I've decided to read the whole «God Delusion» and comment it on my blog.

PREFACE
Dawkins defines me in his preface as «the victim of childhood indoctrination» (p.25), and challenges me with these words: «If this book works as I intended, religious readers who open it will be an atheist when they put it down» (28). What a statement!
Well, it's nothing new that we are shaped by our environment and that no one lives inside their own protected bubble (and this goes further than just childhood “indoctrination”). So I guess I and Dawkins stand equal – none of us are able to step out of the world we live in!

Dawkins middle name most surely is “Rhetorician”; while further he writes that IF (by any means) I do NOT change my mind after reading this book, it's because I'm one of these “dyed-in-the-wool faith-heads (...) immune to argument”.

Who wants to be called that? Maybe the atheist title doesn't sound so scary after all, compared to “faith-head”... Well, Mr. Darkins hasn't fully convinced me yet! He lets me know that he hopes I'm one of “plenty open-minded people out there”. Hmm, fair enough, but he doesn't seem so open-minded himself:) It will be exiting though to see what happens in the next chapter of the book!


This was the short introduction from me (and Dawkins). Hope you want to follow us further. I feel it's necessary to inform you that I do live in Germany right now. Why is that important? Because that makes my Englisch a bit crappy from time to time:)

Solveig i Tyskland

Går denne måneden på tyskkurs i München sammen med masse koselige folk fra hhv Italia, England, Danmark, Polen, Nederland, Finland - og ikke minst; en haug med brasilianere!

DAGBOK

Mandag:

halvt i svime (pga lavt energinivå etter lørdagens spysjuke) kom jeg meg endelig til Tyskland og klarte til slutt å finne hybelen min (etter to ganger å ha gått i helt feil retning).

Tirsdag:
Tyskkurs! Traff de andre i klassen, og konstanterte at halvparten var jusstudenter fra Brasil:) Hjemmelekse var et rebusløp, men heldigvis fant noen glupe brasilianere ut at vi kunne jo bare dele oppgavene mellom hverandre og skrive av hverandres svar!! Jeg (shame on me) ble veldig glad, for jeg var så slapp den dagen. Hadde ikke spist ordentlig på mange dager, og fikk derfor rett og slett ikke i meg mat! Var faktisk litt bekymra for meg selv...

Onsdag:
Besøkte lederen av et katolsk pike-studenthus for å presentere meg selv og levere fra meg referanser.
I dag (etter instendig (over tlf i går kveld) å ha bedt Ida om å be for matlysten min), kunne jeg endelig få ned mat=)
Shoppet tysk sim-kort og internettkabel. Men internettfyren på studentboligen skjønte seg ikke på mac, så ingen internett på meg i dag:(

Var på Hard Rock Café og spiste med folka fra kurset. Startet en konkurranse ml Norge og Sverige over hvilket språk som ligner mest på tysk. Da kvelden var over var det noe sånnt som 3-2 til Norge. And the battle still goes on!
(...ordet "ficka" betyr forresten noe helt annet på italiensk enn svensk, og oversettelsen passer seg ganske enkelt ikke på en offentlig blogg som denne...)

Torsdag:
Fant til slutt ut hva jeg måtte gjøre med mac'en, så i dag fikk jeg internett! På ettermiddagen hadde jeg besøk av Japan, Italia, Tsjekkia og Norge (hadde enda ikke lært meg så mange navn - men husket hvor de kom fra i alle fall) - og så spiste vi pizza og så på Friends dubbet til Tysk!! Jeg og Italia hadde nemlig funnet sesong 3 for bare 10 Euro her om dagen!
Senere på kvelden dro jeg på besøk til Italia nr 3 og hang litt med folk der. Ble bl.a kjent med Pensylvania (skjønte etter hvert at det var noe helt annet enn Transylvania).

Fredag:
Gabriel's bursdag (brasilianer):

Marcelo t.v. og bursdagsbarn t.h. Er de ikke søte?

Først var jeg og spiste pasta hos noen fra gruppa mi...
...og så dro vi på brasilianerfesten. Kjempekoselig!
Til slutt dro vi ut, men dessverre kom nesten ingen inn på utestedet fordi vi ikke hadde med oss pass som ID...

Lørdag:
Shopping med Nederland og Finland (joda, har lært meg navnene nå, men for personvernet sin del...). Kjøpte bl.a joggesko (skikkelig proffesjonelt, måtte løpe på 3D-mølle mens de filmet løpinga mi for å finne ut hvilke sko jeg trengte).
Så dro vi på teater og så "Maria Stuart" av Schiller. Språket var alt for vanskelig for oss, så det var ikke lett å følge med. Men bra dog!
Etterpå dro vi på et bryggeri/bar/spisested hvor serveringsdamene gikk kledd i typisk bayersk drakt:

Italia 4, 2 og 1 sjekker ut menyen!

Søndag:
Joggetur:) Spaghetti hos Italia 2, sammen med Italia 1, 3 og 4 + Frankrike. Vi gjorde lekser sammen, og så dro jeg i City Church - en kirke i et teater. Koselig:) Und jetzt bin ich wieder zuhause!

Oppdatert ønskeliste

Siden mange spør hva jeg ønsker meg til bursdagen, lager jeg herved en liste:

1. El-piano!!
2. Kabel som gjør at jeg kan koble dataen til stereoanlegget
3. Hårføner
4. boka "The God Delusion" av Richard Dawkins
5. Termos
6. Potetrist
7. Kakespade
8. Gavekort på klær (f.eks Vero Moda)
9. Middagstallerkener
10. Settlers (brettspill)
11. Kakefat
12. Små hårstrikk
13. Oljemaling
14. Øretelefoner med gode høyttalere
15. Penger
16. Duftelys/stearinlys
17. Grønn, ribbestrikket lue (ikke liten, heller litt stor og posete)
18. Innebandykølle
19. Hårnåler (brune)
20. Salatbestikk

Kanskje jeg skal begynne å drikke? Hva mener du?

Nå sitter jeg og leser om etikk - eksamen om en måned. Kapittelet heter "Kultur", og temaet jeg er kommet til, heter "alkohol, konsum og solidaritet".

Da kom jeg plutselig til å tenke på en ting. Jeg får av og til spørsmålet om hvorfor jeg ikke drikker.

Men hva om jeg da svarer med et motspørsmål:

"Hvorfor skulle jeg egentlig drikke?"

Ja, hvorfor burde akkurat jeg drikke? Hvis noen kan overbevise meg om det, så ses vi på neste fyllefest;)

- for å ha det gøy og komme i stemning?
Personlig trenger jeg ikke alkohol for det.

- for at det smaker godt?
Da kunne jeg jo tydd til alkoholfritt, så slipper jeg skadeefektene alkohol har på kroppen (blir litt som en sunnhetsgreie, jeg kjøper gjerne produkter som smaker litt dårligere, men er litt sunnere - sånn generelt sett. Heller appelsinjuice enn cola, heller vann enn appelsinjuice - for juicen tærer på tannemaljen. Liker jeg vann best til brødskiva? Nei, men det er sunnest!)

- fordi det er sosialt?
Jeg kan vel være både på vorspiel, fester og nachspiel uten å drikke alkohol, vel? Jeg skåler i med "battery", og er sosial på tross av den manglende alkoholprosenten.

Ja, det er bare å fyre løs med flere grunner til at jeg burde begynne å drikke!

Så skal jeg i mellomtiden fortsette å lese pensum, jeg:)
Og slapp av, jeg prøver ikke å få noen til å få dårlig samvittighet eller noe, jeg bare påpeker hvorfor jeg ikke gidder å drikke alkohol. Fair enough!

DET NORSKE TETRARKI – basert på den romerske modellen fra år 300

Se for deg dette: Året er 2008 og du er norsk borger, bosatt i Tromsø. Du har en godt betalt jobb høyt oppe i det offentlige, og livet er fredfult og rolig. Plutselig får regjeringa det for seg at de skal reorganisere det norske styresettet for å få stabilisert riket.

I lang tid har russiske jagerfly surret i luftrommet over Nord-Norge, samtidig som en koalisjon av norske kvener og nordfinske aktivister har brakt begrepet «den finske fare» inn på banen igjen. Det har også nettopp blitt avslørt at Sverige og Danmark i lengre tid har hatt hemmelige forhandlinger angående retten til det norske territorium, basert på spørsmål om gyldigheten av 1814-forhandlingene og 1905-løsrivelsen. Innad i Norge er det også uroligheter, flere byer har søkt om medlemsskap i den svenske nasjon som protest mot regjeringas politikk, og en samestrid som lenge har ligget og boblet under grytelokket, har nå kommet til overflaten igjen: det gjelder retten til egne samiske landområder og lokalt selvstyre i Finnmark for den norske urbefolkninga.

I praksis merker du lite til disse utfordringene, selv om media blåser det opp som store saker i ny og ne.

Regjeringa bestemmer seg så for å dele opp riket i to deler, Nord-Norge og Sør-Norge, siden hvert område har sine trusler å ta hånd om. I tilfelle attentat på de nye presidentene i hhv nord og sør, får de en visepresident hver som skal ta over dersom noe skulle hende dem. For å legitimere denne styreordningen for en nølende norsk befolkning, tar de to Statsministrene tilnavnet Harald, og visepresidentene blir begge kalt Håkon. Således trekkes linjene tilbake til vikingtida og Harald Hårfagre, samt hans sønn, Håkon den gode, på den tida Norge ble samlet til ett rike, og før den norrønne gudelæren måtte gi tapt for kristendommen. For ytterligere å samle befolkningen, prøver Statsministrene å trekke den norrøn mytologi inn i de allerede eksisterende religioner og livssyn i Norge, som et uttrykk for at alt i bunn og grunn baserer seg på de samme religiøse tanker og prinsipper. Dette er ment å være forenende og konsoliderende for Norges befolkning i en tid av uro og trusler.

Siden du tilfeldigvis er personlig kristen og ikke ønsker å delta på den månedlige Odinsmessen – hvor Odin sidestilles med Allah, Abrahams Gud, Brahman og diverse andre høytstående gudeskikkelser, blir du stemplet som intolerant og i opprør mot den politiske nyordningen som skal redde den norske nasjonens undergang.

Regjeringen innfører strenge religiøse reguleringer, og de som nekter å komme på Odinsmessen og delta i fellesskapsmåltidet for et politsk, kulturelt og religiøst forent Norge, blir straffeforfulgt. Sanksjonene er fengsling, tap av retten til å inneha offentlige verv og jobb i det offentlige, samt tap av det norske borgerskap. I ekstreme tilfeller kan opprørere – dersom mistanke om at man står i ledetog med enten russere, opprørske samer og kvener, dansker, svensker eller andre som kan ses på en trussel mot Norge – listen er lang – bli deportert til USA. I og med at man mister sine norske borgerrettigheter, kan man i verste fall, dersom man blir dømt for grov mistillit, havne i den elektriske stol. Og uten norsk borgerskap er man ikke beskyttet av norsk rettsvern som sier at dødsstraff ikke er tillatt!

Det som nå skjer i ditt liv, er at du mister jobben, du blir mistenkeliggjort siden du nekter å delta på Odinsmesse og derfor ikke støtter opp om den norske regjerings politikk, du havner i fengsel og blir fradømt din norske identitet, og plutselig er du stemplet som en opprører og en fiende av den norske stat – en stat som du ikke lenger har innflytelse i. Du er blitt fratatt alt du har.

Kanskje dette er et meget usannsynlig senario for Norges og din del – men det er ment som et didaktisk forsøk på å levendegjøre det som skjedde under den romerske keiser Diokletion på slutten av hans regjeringstid i begynnelsen av år 300 e.Kr., da Romerriket ble delt i to deler og det ble innsatt et nytt og guddommelig firemannsstyre, som skissert ovenfor, blandet med gammel romersk religion og et ønske om å beskytte rikets grenser mot økende trussel utenfra.

Les mer på wikipedia eller no, for nå må jeg slutte å skrive og konsentrere meg om pensum igjen. Vi høres etter Romerrikets fall!