Hvis jeg ikke hadde hatt krøller...
fredag, november 30, 2007
falsk mld..
alarmen ringte 06.30. jeg tok opp mobilen og slo den av. hadde visst fått mld. var utrolig trett. fra et nummer jeg ikke hadde på ringelista kunne jeg lese følgende:
27.nov07 04:14
Er du virkelig så falsk og uekte? jaja. hadetfint som du skrev.
what? tenkte jeg. fikk en ekkel følelse, og tanker begynte å surre i hodet mitt. hvem kunne dette være? hadde jeg fornærmet noen i det siste? hvem kunne skrive en så slem mld t meg? måtte være ei jente, ut fra meldingsteksten. sendte nr t 1881, men de hadde visst ikke navnet...
jeg sto opp og kjente jeg hadde vondt i magen. hvem sender mld kl 4 på natta med et sånnt budskap? kanskje de har sendt feil? men når man sender en sånn direkte mld, tydeligvis som et svar på noe noen andre har skrevet, så har man gjerne nr lagret på tlf, og taster ikke feil... dessuten er mitt nr veldig spesielt, og man bør taste VELDIG feil for å komme t meg..
shaky sendte jeg mld tilbake der d sto:
hei du som skriver anonyme mld t meg. hvem er du og hva mente du egentlig?:)
Ventet i 5 lange timer. så kom svaret, og vår videre meldingsutveksling den dagen lød slik:
12:11
hei du, tror jeg har trykka feil på siste sifferet når jeg skulle sende meldingen. var litt irritert, hehe. mvh Anders:-)
puh, var glad den mld ikke var t meg!
12:15
Hehe:-) og hvem er så du? var lettere forbanna, og jeg kaller en spade for en spade
jeg er en som lever i den troa at jeg ikke har så mange uvenner, derfor ble jeg litt sjokka:) mld hørtes litt vel ungdomsskole ut...
12:26
Jeg er 30 år så handlet mer om sinne og folks uekthet enn ungdomsskolen ja..
hehe:-) var bare meget forbannet over hva og hvordan vedkommende skrev til meg ser du.
To dager senere fikk jeg enda en merkelig mld:
29.nov07 12:02
Beklager at jeg vil stille opp da. men du sa du var redd og da stiller jeg opp, sånn er jeg. men orker ikke krangle pga det også, liker bare ikke at du har smerter og vondt..
Det var jammen meg fra samme nr som sist! Sendte svar tilbake:
der gjorde du det igjen...!
Beklager..
Moralen er: Hvis du absolutt må sende slemme mld til noen...
...så ring dem heller?
...eller noe sånnt!
27.nov07 04:14
Er du virkelig så falsk og uekte? jaja. hadetfint som du skrev.
what? tenkte jeg. fikk en ekkel følelse, og tanker begynte å surre i hodet mitt. hvem kunne dette være? hadde jeg fornærmet noen i det siste? hvem kunne skrive en så slem mld t meg? måtte være ei jente, ut fra meldingsteksten. sendte nr t 1881, men de hadde visst ikke navnet...
jeg sto opp og kjente jeg hadde vondt i magen. hvem sender mld kl 4 på natta med et sånnt budskap? kanskje de har sendt feil? men når man sender en sånn direkte mld, tydeligvis som et svar på noe noen andre har skrevet, så har man gjerne nr lagret på tlf, og taster ikke feil... dessuten er mitt nr veldig spesielt, og man bør taste VELDIG feil for å komme t meg..
shaky sendte jeg mld tilbake der d sto:
hei du som skriver anonyme mld t meg. hvem er du og hva mente du egentlig?:)
Ventet i 5 lange timer. så kom svaret, og vår videre meldingsutveksling den dagen lød slik:
12:11
hei du, tror jeg har trykka feil på siste sifferet når jeg skulle sende meldingen. var litt irritert, hehe. mvh Anders:-)
puh, var glad den mld ikke var t meg!
12:15
Hehe:-) og hvem er så du? var lettere forbanna, og jeg kaller en spade for en spade
jeg er en som lever i den troa at jeg ikke har så mange uvenner, derfor ble jeg litt sjokka:) mld hørtes litt vel ungdomsskole ut...
12:26
Jeg er 30 år så handlet mer om sinne og folks uekthet enn ungdomsskolen ja..
hehe:-) var bare meget forbannet over hva og hvordan vedkommende skrev til meg ser du.
To dager senere fikk jeg enda en merkelig mld:
29.nov07 12:02
Beklager at jeg vil stille opp da. men du sa du var redd og da stiller jeg opp, sånn er jeg. men orker ikke krangle pga det også, liker bare ikke at du har smerter og vondt..
Det var jammen meg fra samme nr som sist! Sendte svar tilbake:
der gjorde du det igjen...!
Beklager..
Moralen er: Hvis du absolutt må sende slemme mld til noen...
...så ring dem heller?
...eller noe sånnt!
mandag, november 19, 2007
DEMOKRATI?
Er det så selvsagt at vår demokratiske ordning er den beste måten å styre landet på?
Finnes det alternative metoder?
(ganske provoserende at noen i utgangspunktet stiller spørsmålstegn med vårt demokratiske system, men er jo morsomt å filosofere over det!)
I antikkens Athen hadde de i en periode "direkte demokrati", hvor lover ble vedtatt ved personlig oppmøte! På disse folkemøtene kunne enhver mannlig borger ta ordet og prøve å overtale mengden til å stemme for eller imot et lovforslag. Var ikke snakk om at man stemte på mennesker som skulle representere folket, nei folket selv kom og sa sin mening. Var litt som om vi skulle hatt folkeavstemning i Norge for hver ny lov som skulle vedtas. Og at alle i Norge da ble bedt om å troppe opp på Stortinget for å diskutere saken først... Og dersom en eller annen dude fant det for godt, så kunne han der og da plutselig foreslå en ny lov.
POWER TO THE PEOPLE, altså!
Og athenerne ville nok ledd seg skakk av vårt såkalte "demokrati", der vi faktisk stemmer på noen som skal stemme for oss...
På den andre siden, det var en
skummel form for demokrati de hadde. En dag da de var litt sure på naboøya, så var det noen i folkeforsamlinga som hisset opp stemninga såpass, at de fant ut at de skulle sende krigsskip og utslette hele befolkningen på øya... I et øyeblikks engasjement, stemte flertallet for forslaget, og krigsskip ble sendt ut!
Men... da de fikk tenkt seg litt om, begynte de å angre. Kanskje det ikke var så lurt likevel? I all hast fikk de sendt ut en båt som akkurat rakk å nå krigsflåten igjen. Heldigvis!
Slike historier får oss til å le av athenernes demokrati! For oss virker det tåpelig at hvem som helst skulle kunne komme og ta ordet i "stortinget" og fremme lovforslag. Hallo, personen bør jo ha utdanning, den bør ha erfaring innen politisk arbeid og besitte nok kunnskap til å være kompetent for å bedrive denslags.
Men hva sier vi egentlig da? At vanlige folk ikke er nok kompetente? At det finnes en elite mennesker som vet bedre enn oss? At vi bør overlate politiske avgjørelser til mennesker med nok kunnskap til å ta gode avgjørelser. Hva med meg og deg? Hvilken kompetanse har vi egentlig for å stemme den ene eller den andre inn på stortinget og håpe at han/hun ivaretar Norges beste?
Jeg var på fest en gang, tror det var like etter forrige Stortingsvalg, og da var det en fyr som tok opp problemstillingen: Bør en stemme fra en mentalt tilbakestående person telle like mye som stemmen til en som er høyt utdannet og svært intelligent?
Jeg tenkte umiddelbart at det var upassende å si noe sånt! Hvem skal i så fall bestemme hvem som faller i hvilken kategori? De intellektuelle selv? I praksis ville det ikke fungert å rangere kapabilitet på den måten. Og frekt ville det også vært!
Men når du tenker på det, så er det et tankekors at en som har en
doktorgrad i politikk ikke har mer påvirkning på hvem som skal styre vårt land enn en som nettopp har tatt lappen, og som ennå lever på ukelønn og cola!
Men jeg har tenkt videre på dette og funnet ut noe glupt:
OK, en stemme er en stemme, og innfor vårt demokratiske valgsystem står vi alle likt! Her er det ikke jøde eller greker, fri eller trell, mann eller kvinne (etter 1913, hvertfall)!
Men likevel, er du smart nok, så forstår du at det finnes hundrevis av andre måter å påvirke politikken på! Du kan starte din egen organisasjon, drive lobbyvirksomhet, bli journalist, påvirke media, bli kompis med ordførern i byen, overtale alle vennene dine til å stemme på "rett" parti, bruke alle sparepengene dine på å trykke opp flyers med politisk propaganda osv.
Og er du virkelig smart, så blir du politiker selv!
Så, ja, en stemme er en stemme uansett hvem du er, men ikke hvemsomhelst kan påvirke folk til å forandre mening!
Derfor er det tåpelig å påstå at vårt demokratiske system diskriminerer de intellektuelle med høy utdanning. De som mener det, er hvertfall ikke så smarte at de ser mulighet til å påvirke samfunnet utenfor valgurnene!
Finnes det alternative metoder?
(ganske provoserende at noen i utgangspunktet stiller spørsmålstegn med vårt demokratiske system, men er jo morsomt å filosofere over det!)
I antikkens Athen hadde de i en periode "direkte demokrati", hvor lover ble vedtatt ved personlig oppmøte! På disse folkemøtene kunne enhver mannlig borger ta ordet og prøve å overtale mengden til å stemme for eller imot et lovforslag. Var ikke snakk om at man stemte på mennesker som skulle representere folket, nei folket selv kom og sa sin mening. Var litt som om vi skulle hatt folkeavstemning i Norge for hver ny lov som skulle vedtas. Og at alle i Norge da ble bedt om å troppe opp på Stortinget for å diskutere saken først... Og dersom en eller annen dude fant det for godt, så kunne han der og da plutselig foreslå en ny lov.
POWER TO THE PEOPLE, altså!
Og athenerne ville nok ledd seg skakk av vårt såkalte "demokrati", der vi faktisk stemmer på noen som skal stemme for oss...
På den andre siden, det var en
skummel form for demokrati de hadde. En dag da de var litt sure på naboøya, så var det noen i folkeforsamlinga som hisset opp stemninga såpass, at de fant ut at de skulle sende krigsskip og utslette hele befolkningen på øya... I et øyeblikks engasjement, stemte flertallet for forslaget, og krigsskip ble sendt ut!Men... da de fikk tenkt seg litt om, begynte de å angre. Kanskje det ikke var så lurt likevel? I all hast fikk de sendt ut en båt som akkurat rakk å nå krigsflåten igjen. Heldigvis!
Slike historier får oss til å le av athenernes demokrati! For oss virker det tåpelig at hvem som helst skulle kunne komme og ta ordet i "stortinget" og fremme lovforslag. Hallo, personen bør jo ha utdanning, den bør ha erfaring innen politisk arbeid og besitte nok kunnskap til å være kompetent for å bedrive denslags.
Men hva sier vi egentlig da? At vanlige folk ikke er nok kompetente? At det finnes en elite mennesker som vet bedre enn oss? At vi bør overlate politiske avgjørelser til mennesker med nok kunnskap til å ta gode avgjørelser. Hva med meg og deg? Hvilken kompetanse har vi egentlig for å stemme den ene eller den andre inn på stortinget og håpe at han/hun ivaretar Norges beste?
Jeg var på fest en gang, tror det var like etter forrige Stortingsvalg, og da var det en fyr som tok opp problemstillingen: Bør en stemme fra en mentalt tilbakestående person telle like mye som stemmen til en som er høyt utdannet og svært intelligent?
Jeg tenkte umiddelbart at det var upassende å si noe sånt! Hvem skal i så fall bestemme hvem som faller i hvilken kategori? De intellektuelle selv? I praksis ville det ikke fungert å rangere kapabilitet på den måten. Og frekt ville det også vært!
Men når du tenker på det, så er det et tankekors at en som har en
doktorgrad i politikk ikke har mer påvirkning på hvem som skal styre vårt land enn en som nettopp har tatt lappen, og som ennå lever på ukelønn og cola!Men jeg har tenkt videre på dette og funnet ut noe glupt:
OK, en stemme er en stemme, og innfor vårt demokratiske valgsystem står vi alle likt! Her er det ikke jøde eller greker, fri eller trell, mann eller kvinne (etter 1913, hvertfall)!
Men likevel, er du smart nok, så forstår du at det finnes hundrevis av andre måter å påvirke politikken på! Du kan starte din egen organisasjon, drive lobbyvirksomhet, bli journalist, påvirke media, bli kompis med ordførern i byen, overtale alle vennene dine til å stemme på "rett" parti, bruke alle sparepengene dine på å trykke opp flyers med politisk propaganda osv.
Og er du virkelig smart, så blir du politiker selv!
Så, ja, en stemme er en stemme uansett hvem du er, men ikke hvemsomhelst kan påvirke folk til å forandre mening!
Derfor er det tåpelig å påstå at vårt demokratiske system diskriminerer de intellektuelle med høy utdanning. De som mener det, er hvertfall ikke så smarte at de ser mulighet til å påvirke samfunnet utenfor valgurnene!
lørdag, november 10, 2007
Retorikk og saklighet
Vil du se en morsom debatt på et nettsted?
Den begynner med Per Bjørnar Grande som skriver en artikkel, Religion og despotisme, om Mao, Stalin, Mussolini og Hitler, og han gjør et poeng av at historiens verste nedslaktinger er utført gjennom ulike former for ateistisk ideologi! (les forøvrig min post Å vurdere religioner under).
Så kommer Jan Arild Snoen med sin motartikkel, Hitler var ingen ateist, der han kritiserer Grandes artikkel. Han har en rekke påstander i artikkelen sin, f.eks:
"Det finnes praktisk talt ikke kristne nobelprisvinnere. De lever tilsynelatende gode og kreative liv uten religion, og er vel knapt et lett bytte for kommunisme eller fascisme. De kristne massene i Tyskland og Italia var derimot nettopp et slikt lett bytte."
Dette starter en debatt, og det morsomme med
den er hvis du følger kommentarene til Bjørn Are Davidsen som kommer under artikkelen!
Da får du lære litt om hvor viktig det er å ha kunnskap om det man uttaler seg om!!!
Bjørn Are Davidsen er forøvrig forfatter av boka DaVinci Dekodet, og er ekspert på å ta livet av myter om kristendommen som ikke holder mål vitenskapelig=)
Sjekk forøvrig ut bloggen hans, dekodet.blogspot.com
Den begynner med Per Bjørnar Grande som skriver en artikkel, Religion og despotisme, om Mao, Stalin, Mussolini og Hitler, og han gjør et poeng av at historiens verste nedslaktinger er utført gjennom ulike former for ateistisk ideologi! (les forøvrig min post Å vurdere religioner under).
Så kommer Jan Arild Snoen med sin motartikkel, Hitler var ingen ateist, der han kritiserer Grandes artikkel. Han har en rekke påstander i artikkelen sin, f.eks:
"Det finnes praktisk talt ikke kristne nobelprisvinnere. De lever tilsynelatende gode og kreative liv uten religion, og er vel knapt et lett bytte for kommunisme eller fascisme. De kristne massene i Tyskland og Italia var derimot nettopp et slikt lett bytte."
Dette starter en debatt, og det morsomme med
den er hvis du følger kommentarene til Bjørn Are Davidsen som kommer under artikkelen!Da får du lære litt om hvor viktig det er å ha kunnskap om det man uttaler seg om!!!
Bjørn Are Davidsen er forøvrig forfatter av boka DaVinci Dekodet, og er ekspert på å ta livet av myter om kristendommen som ikke holder mål vitenskapelig=)
Sjekk forøvrig ut bloggen hans, dekodet.blogspot.com
torsdag, november 01, 2007
Å vurdere religioner
Jeg filosoferer fremdeles... Over mangt et tema... Nå vil jeg dele et av dem med dere...Vurderer vi religioner på lik linje, etter samme kriterier i dagens samfunn?
Religion er et tema mange har meninger om. Men det er viktig å ha et reflektert forhold til hvordan man vurderer religionene og hvilke kriterier man bevisst eller ubevisst bruker!
Skal islam som religion dømmes etter muslimske ekstremister og selvmordsbombere? Skal kristendommen dømmes etter verdslige konger og keisere som tvangskristnet sin befolkning og som kriget i Guds navn?
La meg presentere deg for en del kriterier jeg selv har kategorisert, som en hjelp for deg til å reflektere over dine egne holdninger.
1) Man kan vurdere en religion etter de mest ekstreme utøverne
2) Man kan vurdere etter de minst ekstreme...
3) Man kan vurdere etter hvordan "folk flest" innen en religion praktiserer den
4) Man kan vurdere etter sin egen oppfatning av hva denne religionen EGENTLIG går ut på
5) Man kan vurdere etter historien, hva som har skjedd i verden i denne religionens navn
6) Man kan gå til kildene og se på hva de sier om hvordan denne religionen egentlig skal være
Ofte får jeg høre at kristendommen er skyld i en masse kriger og elendighet. Vi kan se opp
gjennom historien hvordan de kristne har drevet korstog og tvangskristnet andre, brukt religionen som et maktmiddel og tvingt folk inn i et frihetsberøvende system der de har måttet underordne seg autoriteter innsatt av Gud. Og for ikke å nevne heksebrenning, de mosaiske rettsprinsippene, inkvisisjonen osv.Og ikke bare historien viser hvor ille kristendommen er, selv i dag hører vi stadig vekk om overgrepssaker i kristne miljøer osv, og dessuten er det skummelt å se hvordan kristne pastorer hjernevasker sine medlemmer, som i Knutbysaken... Og kristne Bush ser seg som vokter av verdensfreden og er nesten blitt et symbol på vestens hovmodige kristendom. Det er ikke måte på hvor mye elendighet som skjer i Guds navn.
Ja, hva skal man si? Man kan hvertfall legge merke til hvilke vurderingskriterier som er tatt i bruk...:) (se pkt 1), 4) og 5)...)
MEN, er det politisk korrekt å vurdere ANDRE religioner med de
samme kriteriene som vi dømmer kristendommen med? Er det ikke blitt tabu å dømme f.eks. islam etter ekstreme islamister?? Og ser man på islams historie og sier at "jammen meg, de har utbredt religionen sine med kriger og tvang...! Slik er altså islam!"? Ved dette siste punktet vil jeg påpeke at det politisk korrekte, og det jeg finner poengtert i mine lærebøker i historie på universitetet, faktisk er å peke på at islam i utgangspunktet var en fredelig religion der kristne, muslimer og jøder fikk leve side om side (bortsett fra helt i begynnelsen, da Muhammed dro på sine tokter). Men i alle fall, det er ikke islams krigshistorie som er det politisk korrekte kriteriet å dømme ut fra, men derimot alle de fredelige muslimene som IKKE er ekstremister. Og de styresmaktene som har innført strenge sharia-lover i landene sine, er ikke representable for hvordan islam EGENTLIG er.Dette er vel og bra:)
MEN... skal vi ikke dømme kristendommen med de samme kriteriene, da??? Hvorfor blir kristendommen så ofte snakket nedlatende om og vurdert i lys av alle negative hendelser i historiens løp? Er det kristendommen i seg selv som er skyld i alle disse religionskrigene? Eller er det kanskje heller maktsyke, verdslige konger og keisere som har utnyttet kristendommen for å tilegne seg makt...?
Det er rett og slett tåpelig at jeg, som kristen i år 2007, stadig vekk - direkte og indirekte - må stå til ansvar for en rekke hendelser man ikke kan finne grunnlag for i den kristne religionen, men som likevel har skjedd i religionens navn. Enhver kan påberope seg å være kristen, men ordet kristen betyr rett og slett "Kristus-lik", og da bør vel Kristus (Jesus) selv få være talsmann for hva ekte kristendom er?
Jeg er veldig for at det snart skal bli politisk ukorrekt å uttale seg om hvor kjip kristendommen har vært og er!
Abonner på:
Kommentarer (Atom)