Kunnskap er bare halve sannheten

Jo mer man studerer, skjønner man at det man lærer bare er halve sannheten. Et argument har alltid et motargument. En undersøkelse har alltid en motundersøkelse. En teori har alltid en motteori...

Nå skriver jeg eksamen om bistandspolitikken. Leser artikler som motsier hverandre, og som tar utgangspunkt i ulike undersøkelser og standpunkter.

Hva er sannhet?

Det positive i dette er at man alltid kan finne argumenter som bekrefter det man selv står for.

Dermed er jeg kommet til den konklusjonen at under enhver påstand og mening, basert på kunnskap (eller "halvkunnskap"), ligger det til grunn ideologier, verdier, livssyn som bestemmer hvilke standpunkt du kommer til å ta - uavhengig av diverse undersøkelser og tilgjengelig kunnskap.

Ta for eksempel bistandsdebatten. Her har du to leire; de som mener bistand ikke nytter og bør reduseres eller avvikles, og de som mener bistand nytter, og mener man bør tenke konstruktivt framfor å kutte ut bistand. Under disse meningene, ligger høyst sannsynlig verdier i bunnen. Verdier som påvirker vår holdning til menneskene rundt oss. Har du en livsanskuelse som sier at du bør gi til de fattige, vil du fortsette å forsvare bistand selv om enkelte undersøkelser viser at den ikke funker tilfredsstillende.

For: Det finnes alltid motundersøkelser og motargumenter!

Skjønner dere hva jeg prøver å si, eller blir dette for dypt?

Popmusikk

Jeg elsker 90-tallets popmusikk!
Innrøm det, du har også noen hit'er som du går og nynner på av og til som hverken er rock, jazz, klassisk eller country! Kom ut av skapet og del med oss her på bloggen hva du anser som de største pop-hits'ene fra 90-tallet. Hvilke låter er det som for deg skaper stemning og gode minner fra ungdomstida, selv 10-15 år etter?

Jan Kjærstad om popmusikk:

"En hit, noe som treffer millioner av mennesker i bevissthetens solarplexus. En god popsang høres enkel ut, men den er like vanskelig å lage som det er å skyte med hagle mot en blink og få alle haglene i innertieren.

En melodi, noen akkorder, og en tekst som ofte grenser til det pinlige banale, blir som sum noe genialt, noe som plutselig når Marianegropen i deg, når dyp som ikke noe annet menneskeskapt, inkludert Leonardo da Vinci, har maktet å nå. En god popsang grenser til mystikken, frigjør et eller annet i nervesystemet, en substans som jeg innbiller meg vi ennå ikke har oppdaget.

Du er smittet, får ikke refrenget ut av hodet. Du står med lukkede øyne og gauler: «Now I can breathe, I can see, I can touch, I can feel, I can taste the sugar sweetness in your kiss, you give me all the things I've ever missed, I've never felt like this, I'm alive, I'm alive, I'm aive!»,
og du føler du har funnet den hellige gralen."

Forord i Aschehoug og Gyldendals Store Norske Leksikon, bind 7, "Hes-Jaf", 4.utgave 2005

Scene fra The Two Towers

"The forbidden pool" - filmet på Sortland i sommer!



Var litt komplisert å lage denne, i og med at vi ikke hadde en tredjeperson til å filme oss, men det gikk med litt kutting og klipping!