The Police of Munich's biggest challenge: LACK OF CRIMINALS

While other cities in Europe have too many criminals and a lack of police, the opposite seems to be the problem in Munich! Every day I see at least three police cars – they are everywhere – but what do they do in such a peaceful and quiet city as Munich? And why has Solveigs picture of the friendly and guarding policeman so drastically changed that she constantly think they're out to punish her?

Well, if you don't have enough criminals, lets make some new ones! And how do you make new law breakers? Well, you just make laws that are so easy to break that everyone can manage to do it – especially foreigners that have newer heard of these rules!

What does the overcrowded police corps in Munich really do?

1. Hiding behind bushes to see if you cycle on red light!
Even if the streets are so empty and quiet that you can hear your own breath – don't you ever think of cycling across the street when there's no green man!! The police can be hiding everywhere. The proof is the bill some of my friends got a month ago: € 120 (about 1000 NOK)!!! That's three times more than you have to pay if you happen to be on the Underground without a ticket (€ 40). And guess what: If you're taken too many times while breaking the German bicycle law, you can actually lose your drivers (yes: DRIVERS!!) license...

2. Dress themselves in normal clothes, pretending to be important undercover agents – when they're really just out to see if you might cycle without lights on your bike!
Yesterday something went wrong with my bicycle dynamo as I was on my way to a festival. On my way back again, I noticed some student like persons hanging around just 10 meters away from me and the festival area. I'd just put my half broken dynamo towards my back wheel and started cycling, when I saw one of the men putting out a police sign to stop me.
«Scheiße!», I said to myself, because it's just so typical that the police are on you exactly the day your lights are not working properly. He said to me: «You don't have lights on your bike».
«Yes, I do,» I answered smiling and convincing, pointing towards my back light source. Then he asked: «But why isn't it lighting, then?»
«Well, that's because it's a dynamo light, and those normally don't light when the bike stands still!!»
Then he asked me to show that the light was working, so I lifted up my back wheel and made the pedals turn it around – and there was light!
«OK, but you don't have a front light,» he continued. «Eh, yes I do-o!» I answered in an assertive tone and pointed towards that one as well.
«But I didn't see it as you cycled!»
I answered: «Well, It's supposed to work, because it's also connected to the dynamo!». (Now I started to get a bit irritated, because I know that a dynamo light normally doesn't shine so bright after just a few meters with slow cycling...)

What a surprise that the police man wasn't totally convinced yet, after my «it's also connected to the dynamo»-sentence! I continued to state that, yes, I actually do have a front light, and if he didn't see it, maybe he would help me get the dynamo work better (?), and by the way this is a rented bike, so the lights really should work, I hope... And I pointed towards the «Rent a bike»-sign and tried to look as helpless as I could!
(And of course I wrongly said «VERmietet» (rented out) instead of «gemietet» (rented) – not really on purpose, but then he got the point that I was just a poor, innocent foreigner that didn't deserved to be punish for a bad working dynamo which didn't even belong to me!

Finally he said in a very polite way: «All right, alles in Ordnung, schönen Abend noch,» and he let me go!
The rest of my trip home the lights went off by every crossing, so maybe the policeman really had a point when he claimed that I actually didn't have lights at that time...?

3. Standing in the «only bikes and pedestrians are allowed»-streets, telling the bicycles to slow down
That happened just a while ago: I was cycling home today, and there they were, shouting to us (who were already cycling quite slow) that we needed to slow down. Because we were only allowed to cycle 5 km/h there. HOW ON EARTH would I know how fast or slow 5 km/h is??? Haven't they got any better to do on a Saturday evening! Go and catch some real criminals, bitte!! And if you can not find them here, I'm sure the police in Norway would welcome you, because we actually NEED more police men!

(And did I mention that speed limits for bikes also can appear down hills here?) (And another important thing: You aren't allowed to cycle in the normal walking streets – and also not on the pavements (!!!) – so be aware – GROßBRUDER (Big Brother) is watching you – and every fault makes you pay!)

4. Watching the zebra crossings to see if you WALK on red man!
If you though you were safer of without a bike – sorry mate, you aren't allowed to cross the empty street even if you're walking! That also costs money...

5. And I could go on like this forever! Today I was taking a picture of a traditional Bavarian costume (Dirndl und Lederhosn) through a display in a closed shop, when a girl just about my age shouted to me that I really shouldn't do it, because the laws here forbid it! Well, she sounded very serious, so I quickly looked around (to see if the police had seen me), went away from the shop window and put my camera back in my handbag... Do I sound paranoid or not?

And you know what the police is doing when they're not after the cyclists or the pedestrians? Yes, they're writing PARKING FINES!!

So, now you might understand why those police cars circling around my house every day doesn't make me too happy! They're actually making me criminal!!


Sehr geehrter Polizei of Munich:
If you just happened to search the Internet for illegal articles about the police in Munich, and for some reason coincidentally found this little harmless, unimportant blog right now: Please do also concern my right to freedom of speech, Article 19 of the Universal Declaration of Human Rights...
Peace'n'love
(I guess I don't need to sign with my name - you know who I am and where I live anyway)

Solveig reads «The God Delusion»: 1. A deeply religious non-believer

In this chapter Dawkins makes two things clear:
The first point is that Einstein was not a Christian. Although he sometimes sounded very religious in his matter of speaking, especially when he wrote about the wonders of nature, he didn't believe in a personal God. “What I see in Nature is a magnificent structure that we can comprehend very imperfectly, and that must fill a thinking person with a feeling of humility. This is a genuinely religious feeling that has nothing to do with mysticism. (...) I am a deeply religious nonbeliever,” he wrote. Dawkins defines this kind of “religion” an Einsteinian religion and clearly distinguishes it from the Christian belief in a supernatural God. Although Einstein uses the word “God” a lot, it's more in a metaphoric way as a poetic synonym for the laws of the universe.

Then we come to the following point: It's not any kind of God-belief that Dawkins wants to criticize in this book. “I am calling only supernatural gods delusional”, he writes. It's not the Einsteinian “God” he's after, but the God of the Old Testament (Yahweh, that can be found in both Judaism, Christianity and Islam) that is the subject of this book.

Good to know, because that's actually the God I claim to exist, and I really don't believe in non-supernatural, man-made gods, nor do I believe in God as a non-personal spiritual force hovering around somewhere. I believe in an intelligence, in a creative God with identity, and I'm very aware of that this might sound very human-like to you readers (you probably picture yourself an old man with long, white beard sitting on his throne in his sky palace with a judging scepter in his hand pointing towards us). But this intelligent, creative, personal God that I believe in, is also a God beyond our imagination, but unfortunately I can only describe him by human categories, because I myself am a human and not a god! So please don't mistake me for believing in this God-picture you probably have seen on a painting somewhere (if God has a human shape, I would guess he looks more like the God character in the Jim Carrey-movie “Bruce Almighty”!!).

One thing that irritates Dawkins, is that religion seems to be protected by too much respect, so that it's difficult to have an open debate on existential questions and express opinions about who created the universe on the same level as we debate politics and have meanings about wether Macintosh is better than PC (also a very touchy debate, for that sake!).

Well, first, I don't recognize myself and my surroundings in Dawkins description of this respect for holy things, probably because I come from a more secularized land than him? But anyway, I would say that we probably shouldn't debate existential questions in quite the same way as we debate politics (because I'm really not very found of populistic debate techniques and sarcastic tones in public discussions – and somehow this book has a slightly touch of that as well). But I totally agree with Dawkins that Christianity should be challenged and spoken about in a rational way – because although this God of mine is supernatural and really difficult to put into a box, He's also created us with a brain and the ability of thinking – and also the ability of finding out wether he exists or not and to interact with him and concretely be able to perceive him in our lives. So as much as I am willing to discuss the fact that I have a life in Germany parallel to the one back home in Norway (although you can not see it and really just have to take my word on it) – then I am also willing to discuss the invisible reality, because that's not a fact that I can separate from my normal life. It's actually easier to separate my life in Norway with the one in Germany, because those are going on in two different places and not even at the same time, but my life with God happens right now and has certainly a lot to do with my real life here and now!

So, that was chapter one – and the next chapter (with more exclusive comments from Fräulein Claussen) is just around the corner!

Solveig reads «The God Delusion»: Preface

The atheistic «missionary» Richard Dawkins wrote in 2006 «The God Delusion» - a book that deals with the problem of religion and belief in God, and tries to convince people that believing in God is a delusion, «a false belief or impression» (The Penguin English Dictionary, in Dawkins p. 27). Since I way too often only read books about books, I've decided to read the whole «God Delusion» and comment it on my blog.

PREFACE
Dawkins defines me in his preface as «the victim of childhood indoctrination» (p.25), and challenges me with these words: «If this book works as I intended, religious readers who open it will be an atheist when they put it down» (28). What a statement!
Well, it's nothing new that we are shaped by our environment and that no one lives inside their own protected bubble (and this goes further than just childhood “indoctrination”). So I guess I and Dawkins stand equal – none of us are able to step out of the world we live in!

Dawkins middle name most surely is “Rhetorician”; while further he writes that IF (by any means) I do NOT change my mind after reading this book, it's because I'm one of these “dyed-in-the-wool faith-heads (...) immune to argument”.

Who wants to be called that? Maybe the atheist title doesn't sound so scary after all, compared to “faith-head”... Well, Mr. Darkins hasn't fully convinced me yet! He lets me know that he hopes I'm one of “plenty open-minded people out there”. Hmm, fair enough, but he doesn't seem so open-minded himself:) It will be exiting though to see what happens in the next chapter of the book!


This was the short introduction from me (and Dawkins). Hope you want to follow us further. I feel it's necessary to inform you that I do live in Germany right now. Why is that important? Because that makes my Englisch a bit crappy from time to time:)

Solveig i Tyskland

Går denne måneden på tyskkurs i München sammen med masse koselige folk fra hhv Italia, England, Danmark, Polen, Nederland, Finland - og ikke minst; en haug med brasilianere!

DAGBOK

Mandag:

halvt i svime (pga lavt energinivå etter lørdagens spysjuke) kom jeg meg endelig til Tyskland og klarte til slutt å finne hybelen min (etter to ganger å ha gått i helt feil retning).

Tirsdag:
Tyskkurs! Traff de andre i klassen, og konstanterte at halvparten var jusstudenter fra Brasil:) Hjemmelekse var et rebusløp, men heldigvis fant noen glupe brasilianere ut at vi kunne jo bare dele oppgavene mellom hverandre og skrive av hverandres svar!! Jeg (shame on me) ble veldig glad, for jeg var så slapp den dagen. Hadde ikke spist ordentlig på mange dager, og fikk derfor rett og slett ikke i meg mat! Var faktisk litt bekymra for meg selv...

Onsdag:
Besøkte lederen av et katolsk pike-studenthus for å presentere meg selv og levere fra meg referanser.
I dag (etter instendig (over tlf i går kveld) å ha bedt Ida om å be for matlysten min), kunne jeg endelig få ned mat=)
Shoppet tysk sim-kort og internettkabel. Men internettfyren på studentboligen skjønte seg ikke på mac, så ingen internett på meg i dag:(

Var på Hard Rock Café og spiste med folka fra kurset. Startet en konkurranse ml Norge og Sverige over hvilket språk som ligner mest på tysk. Da kvelden var over var det noe sånnt som 3-2 til Norge. And the battle still goes on!
(...ordet "ficka" betyr forresten noe helt annet på italiensk enn svensk, og oversettelsen passer seg ganske enkelt ikke på en offentlig blogg som denne...)

Torsdag:
Fant til slutt ut hva jeg måtte gjøre med mac'en, så i dag fikk jeg internett! På ettermiddagen hadde jeg besøk av Japan, Italia, Tsjekkia og Norge (hadde enda ikke lært meg så mange navn - men husket hvor de kom fra i alle fall) - og så spiste vi pizza og så på Friends dubbet til Tysk!! Jeg og Italia hadde nemlig funnet sesong 3 for bare 10 Euro her om dagen!
Senere på kvelden dro jeg på besøk til Italia nr 3 og hang litt med folk der. Ble bl.a kjent med Pensylvania (skjønte etter hvert at det var noe helt annet enn Transylvania).

Fredag:
Gabriel's bursdag (brasilianer):

Marcelo t.v. og bursdagsbarn t.h. Er de ikke søte?

Først var jeg og spiste pasta hos noen fra gruppa mi...
...og så dro vi på brasilianerfesten. Kjempekoselig!
Til slutt dro vi ut, men dessverre kom nesten ingen inn på utestedet fordi vi ikke hadde med oss pass som ID...

Lørdag:
Shopping med Nederland og Finland (joda, har lært meg navnene nå, men for personvernet sin del...). Kjøpte bl.a joggesko (skikkelig proffesjonelt, måtte løpe på 3D-mølle mens de filmet løpinga mi for å finne ut hvilke sko jeg trengte).
Så dro vi på teater og så "Maria Stuart" av Schiller. Språket var alt for vanskelig for oss, så det var ikke lett å følge med. Men bra dog!
Etterpå dro vi på et bryggeri/bar/spisested hvor serveringsdamene gikk kledd i typisk bayersk drakt:

Italia 4, 2 og 1 sjekker ut menyen!

Søndag:
Joggetur:) Spaghetti hos Italia 2, sammen med Italia 1, 3 og 4 + Frankrike. Vi gjorde lekser sammen, og så dro jeg i City Church - en kirke i et teater. Koselig:) Und jetzt bin ich wieder zuhause!

Oppdatert ønskeliste

Siden mange spør hva jeg ønsker meg til bursdagen, lager jeg herved en liste:

1. El-piano!!
2. Kabel som gjør at jeg kan koble dataen til stereoanlegget
3. Hårføner
4. boka "The God Delusion" av Richard Dawkins
5. Termos
6. Potetrist
7. Kakespade
8. Gavekort på klær (f.eks Vero Moda)
9. Middagstallerkener
10. Settlers (brettspill)
11. Kakefat
12. Små hårstrikk
13. Oljemaling
14. Øretelefoner med gode høyttalere
15. Penger
16. Duftelys/stearinlys
17. Grønn, ribbestrikket lue (ikke liten, heller litt stor og posete)
18. Innebandykølle
19. Hårnåler (brune)
20. Salatbestikk

Kanskje jeg skal begynne å drikke? Hva mener du?

Nå sitter jeg og leser om etikk - eksamen om en måned. Kapittelet heter "Kultur", og temaet jeg er kommet til, heter "alkohol, konsum og solidaritet".

Da kom jeg plutselig til å tenke på en ting. Jeg får av og til spørsmålet om hvorfor jeg ikke drikker.

Men hva om jeg da svarer med et motspørsmål:

"Hvorfor skulle jeg egentlig drikke?"

Ja, hvorfor burde akkurat jeg drikke? Hvis noen kan overbevise meg om det, så ses vi på neste fyllefest;)

- for å ha det gøy og komme i stemning?
Personlig trenger jeg ikke alkohol for det.

- for at det smaker godt?
Da kunne jeg jo tydd til alkoholfritt, så slipper jeg skadeefektene alkohol har på kroppen (blir litt som en sunnhetsgreie, jeg kjøper gjerne produkter som smaker litt dårligere, men er litt sunnere - sånn generelt sett. Heller appelsinjuice enn cola, heller vann enn appelsinjuice - for juicen tærer på tannemaljen. Liker jeg vann best til brødskiva? Nei, men det er sunnest!)

- fordi det er sosialt?
Jeg kan vel være både på vorspiel, fester og nachspiel uten å drikke alkohol, vel? Jeg skåler i med "battery", og er sosial på tross av den manglende alkoholprosenten.

Ja, det er bare å fyre løs med flere grunner til at jeg burde begynne å drikke!

Så skal jeg i mellomtiden fortsette å lese pensum, jeg:)
Og slapp av, jeg prøver ikke å få noen til å få dårlig samvittighet eller noe, jeg bare påpeker hvorfor jeg ikke gidder å drikke alkohol. Fair enough!

DET NORSKE TETRARKI – basert på den romerske modellen fra år 300

Se for deg dette: Året er 2008 og du er norsk borger, bosatt i Tromsø. Du har en godt betalt jobb høyt oppe i det offentlige, og livet er fredfult og rolig. Plutselig får regjeringa det for seg at de skal reorganisere det norske styresettet for å få stabilisert riket.

I lang tid har russiske jagerfly surret i luftrommet over Nord-Norge, samtidig som en koalisjon av norske kvener og nordfinske aktivister har brakt begrepet «den finske fare» inn på banen igjen. Det har også nettopp blitt avslørt at Sverige og Danmark i lengre tid har hatt hemmelige forhandlinger angående retten til det norske territorium, basert på spørsmål om gyldigheten av 1814-forhandlingene og 1905-løsrivelsen. Innad i Norge er det også uroligheter, flere byer har søkt om medlemsskap i den svenske nasjon som protest mot regjeringas politikk, og en samestrid som lenge har ligget og boblet under grytelokket, har nå kommet til overflaten igjen: det gjelder retten til egne samiske landområder og lokalt selvstyre i Finnmark for den norske urbefolkninga.

I praksis merker du lite til disse utfordringene, selv om media blåser det opp som store saker i ny og ne.

Regjeringa bestemmer seg så for å dele opp riket i to deler, Nord-Norge og Sør-Norge, siden hvert område har sine trusler å ta hånd om. I tilfelle attentat på de nye presidentene i hhv nord og sør, får de en visepresident hver som skal ta over dersom noe skulle hende dem. For å legitimere denne styreordningen for en nølende norsk befolkning, tar de to Statsministrene tilnavnet Harald, og visepresidentene blir begge kalt Håkon. Således trekkes linjene tilbake til vikingtida og Harald Hårfagre, samt hans sønn, Håkon den gode, på den tida Norge ble samlet til ett rike, og før den norrønne gudelæren måtte gi tapt for kristendommen. For ytterligere å samle befolkningen, prøver Statsministrene å trekke den norrøn mytologi inn i de allerede eksisterende religioner og livssyn i Norge, som et uttrykk for at alt i bunn og grunn baserer seg på de samme religiøse tanker og prinsipper. Dette er ment å være forenende og konsoliderende for Norges befolkning i en tid av uro og trusler.

Siden du tilfeldigvis er personlig kristen og ikke ønsker å delta på den månedlige Odinsmessen – hvor Odin sidestilles med Allah, Abrahams Gud, Brahman og diverse andre høytstående gudeskikkelser, blir du stemplet som intolerant og i opprør mot den politiske nyordningen som skal redde den norske nasjonens undergang.

Regjeringen innfører strenge religiøse reguleringer, og de som nekter å komme på Odinsmessen og delta i fellesskapsmåltidet for et politsk, kulturelt og religiøst forent Norge, blir straffeforfulgt. Sanksjonene er fengsling, tap av retten til å inneha offentlige verv og jobb i det offentlige, samt tap av det norske borgerskap. I ekstreme tilfeller kan opprørere – dersom mistanke om at man står i ledetog med enten russere, opprørske samer og kvener, dansker, svensker eller andre som kan ses på en trussel mot Norge – listen er lang – bli deportert til USA. I og med at man mister sine norske borgerrettigheter, kan man i verste fall, dersom man blir dømt for grov mistillit, havne i den elektriske stol. Og uten norsk borgerskap er man ikke beskyttet av norsk rettsvern som sier at dødsstraff ikke er tillatt!

Det som nå skjer i ditt liv, er at du mister jobben, du blir mistenkeliggjort siden du nekter å delta på Odinsmesse og derfor ikke støtter opp om den norske regjerings politikk, du havner i fengsel og blir fradømt din norske identitet, og plutselig er du stemplet som en opprører og en fiende av den norske stat – en stat som du ikke lenger har innflytelse i. Du er blitt fratatt alt du har.

Kanskje dette er et meget usannsynlig senario for Norges og din del – men det er ment som et didaktisk forsøk på å levendegjøre det som skjedde under den romerske keiser Diokletion på slutten av hans regjeringstid i begynnelsen av år 300 e.Kr., da Romerriket ble delt i to deler og det ble innsatt et nytt og guddommelig firemannsstyre, som skissert ovenfor, blandet med gammel romersk religion og et ønske om å beskytte rikets grenser mot økende trussel utenfra.

Les mer på wikipedia eller no, for nå må jeg slutte å skrive og konsentrere meg om pensum igjen. Vi høres etter Romerrikets fall!

Hva inneholder flest feil - Juleevangeliet eller Illustrert Vitenskaps vurdering av juleevangeliet?

Illustrert vitenskap har i Illustrert Vitenskaps Historie 17/2008 en artikkel ved tittelen "Historikernes nådeløse dom: Juleevangeliet er fullt av feil".

Når har imidlertid Illustrert Vitenskap selv blitt kritisert titt og ofte for å inneholde feil, og her kan du lese en kritikk av Illustrert Vitenskaps kritikk av juleevangeliet - skrevet av Bjørn-Are Davidsen (ikke juleevangeliet, da! ...eller Illustrert Vitenskap, for den del. Men han har altså skrevet kritikken av kritikken - så var det klart, eller? For en mangetydig setning, Solveig!!!).

Les Davidsens bloggside og skriv gjerne en kritikk av kritikken om kritikken på din egen blogside dersom du er uenig;)

PS: Bildet er ikke hentet fra Illustrert Vitenskap, så feil tok de ikke!

Solveigs adventstips en tidlig morgen

Atter en fredfull morgen på torgets Kaffebønna. Byen begynner å våkne, det dunkle desemberdagslyset brer seg over byens himmelhvelving og tekanna fylles med Earl Grey.

Her kommer Solveigs små juletips for å få vekk julestress og nyte adventstida:

De største forventningene og kravene til hva du MÅ rekke før jul kommer fra deg selv og ingen andre. Det betyr at DU har makt til å ta kontroll og stresse ned.

a) Finn ut hva som stresser deg mest (f.eks "kjøpe julegaver", "bake julekaker", "eksamenslesing"). Ofte blir stresset mindre av bare å finne kilden til det!

b) Når du har kategorisert stresskilden, kan du begynne å gjøre noe med den. Eksamen kommer uansett, men er du fri for stress rundt hundre andre ting som du MÅ gjøre, blir eksamensstresset også mye mindre, og du kan konsentrere deg fult ut om å lese til eksamen - og faktisk nyte lesinga i fred og ro med en kopp te!

c) Reduser ting du føler du MÅ til det minimale. Tenk at du ikke MÅ kjøpe julegaver til de 15 vennene som ikke er dine nærmeste, og du MÅ ikke bake 12 sorter osv.

d) Når du har fått ryddet bort disse tingene fra tankene, kan du begynne å fokusere på hva du HAR LYST til! Skriv en liste med alle de julekakene du virkelig elsker, og dropp resten. Kanskje er det litt spennende å lete etter nye oppskrifter på nettet. Lag noe godt! Lag noe nytt! Noe du har lyst til å lage! Og kanskje finner du ut at du egentlig har lyst å gi hvertfall 10 av de 15 julegaver, bare det ikke blir mye stress rundt det og at du ender opp med i siste liten å kjøpe en eller annen stygg juledings som atpåtil var litt vel dyr!

Her er noen idéer som kan være gøy og lystbetont:
- lag personlige og kreative julekort med hyggelig og oppmuntrende hilsen på! Du ville selv blitt glad for et hjemmelaget kort hvor noen skriver ting de setter pris på hos deg
- lag hjemmelaget julegodteri, f.eks karameller, brente mandler, marsipan osv. Mmmm, godt!
- strikk, hekle, whatever, noe du liker å gjøre!

e) Antakelig får du gjort mye mer hvis du reduserer det du føler du MÅ ha gjort før jul til det minimale, enn om du skulle brukt halve tida di på å stresse rundt og bli skikkelig sliten før jul, slik at alt blir et ork og du må sove ekstra lenge hver dag! Nøkkelen er altså å finne din personlige førjulstidsstresskilde, eliminere den i tankene dine og bruke adventstida på ting som gleder deg! Da har du overskudd til både å ta vare på deg selv og glede andre igjen!

Adventshilsen fra Kaffebønnas torsdagsstamgjest

Obama: "Yes, we can!"

Barack Obamas vinnertale.

«Freedom», «democracy», ordene får en annen og ny klang i munnen på Barack Obama, USAs neste president.

Frihet assosiert med egoistiske rettigheter på bekostning av andre, frihet som frarøver ansvar, som gjør de suksessfulle enda mer suksessfull, mens de uheldige blir frastjålet muligheter – det er denne friheten som gjør en litt kvalm og som får en til å lure på om flertallet alltid har rett der det stemmes.

Men når Obama entrer talerstolen og åpningsordene lyder, skjønner man at disse ordene endelig har kommet i sitt rette element igjen:

«Om der er noen der ute som fremdeles tviler på at Amerika er et land hvor alt er mulig, som fremdeles lurer på om drømmen til våre grunnlovsfedre fortsatt lever, som fremdeles tviler på vårt demokratis makt: Denne kvelden får du svar. Svaret kommer fra de lange køene utenfor skoler og kirker i et omfang som dette landet aldri før har sett, fra mennesker som ventet tre timer og fire timer, mange for første gang i sitt liv, fordi de trodde at deres stemme kunne utgjøre en forskjell.»

«Og til alle dem som har lurte på om Amerikas lys brenner fremdeles: I kveld viste vi en gang til at den virkelige styrken til vår nasjon kommer ikke fra våre våpen eller fra vår velstand, men fra den varige kraft fra våre idealer: Demokrati, frihet, muligheter og urokkelig håp.»

Han taler om patriotisme, om amerikanske idealer, om å stå sammen for nasjonen, men jeg får likevel ingen bitter ettersmak. For i lys av enorme utfordringer som USA og verden står ovenfor, får ordene en helt annen klang:

«For mens vi feirer i kveld, vet vi at morgendagens utfordringer er de største i vår levetid - to kriger, en klode i fare, den verste finanskrise på et århundre. Det finnes mødre og fedre som vil ligge våkne etter at barna har sovnet, og lure på hvordan de kan betale huslånet, eller legeregningen, eller hvordan de kan klare å spare nok penger til barnas utdannelse. Det finnes ny energi å kapre, nye jobber å skape, nye skoler å bygge, samt trusler som må møtes og allianser å reparere. Veien videre kommer til å bli lang. Vår klatring vil bli bratt. Kanskje kommer vi ikke dit på et år eller i løpet av en valgperiode. Men jeg har aldri vært mer håpefull enn jeg er i kveld om at vi vil klare dette.»

Obama gir håp. Håp til et folk som begynner å miste motet. Slik Martin Luther King turde å drømme, våger også Obama å drømme. Men det stopper ikke der. Obama gir håp fordi han er villig til å jobbe mot forandring. Det fins mange drømmere i verden, men få som er villige til å gjøre det som trengs for å se drømmene gå i oppfyllelse. Når utfordringene er større enn folk kan makte, når de trygge sparepengene forsvinner, når jobben er borte, når mulighetene blir tilintetgjort, når deres sønner dør som soldater i Irak og det amerikanske folk står hjelpeløs tilbake og ser at deres framtidsdrømmer blir lagt i grus, da er det én ting de trenger: Håp!

En mobilisering uten like, av mennesker som aldri før har latt sin stemme telle, mennesker som ikke trodde de kunne utgjøre en forskjell, de har strømmet til valgurnene og – som Obama påpekte; bevist at forandring er mulig. «Yes, we can!»

Men som han sier videre:

«Denne seieren alene er ikke den forandring vi søker. Det er bare den mulighet vi har til å skape forandring. Og det kan ikke skje, dersom vi vender tilbake til det som de var. Det kan ikke skje uten dere, uten en ny vilje til å delta, uten en ny vilje til å ofre. Så la oss kalle på en ny patriotisme, på et nytt ansvar hvor hver enkelt arbeider hardere og ikke bare passer på seg selv men også på andre. La oss huske at, dersom denne finanskrisen har lært oss noe, så er det at Wall Street ikke kan blomstre mens Main Street (Storgaten) lider. I dette landet står og faller vi som ett land, ett folk.»

I slutten av sin tale løfter Obama perspektivet bort fra situasjonen slik den er nå og spør folket hvordan Amerika skal se ut i fremtiden, i det neste århundre. Hvilket Amerika er det deres barn skal vokse opp i? Obama planter sine drømmer ut i det amerikanske folk og mobiliserer dem til arbeid for en bedre fremtid for deres barn. Han gir dem tro på at det er mulig, bare de griper muligheten og står sammen om å skape forandring:

«Dette er vår sjanse til å svare. Dette er vårt øyeblikk. Dette er vår tid, til å få folk tilbake i arbeid og åpne mulighetens dører for våre barn, til å gjenreise velstand og skape fred, til å få tilbake den amerikanske drømmen og bekrefte den grunnleggende sannhet om at av mange er vi én, at mens vi puster, håper vi. Og der vi er møtt med kynisme og tvil og de som forteller oss at vi ikke kan, vi vil svare med den tidløse trosbekjennelsen som oppsummerer den amerikanske folkesjelen: Ja, vi kan.»

Slike taler inspirerer meg.
Vi trenger alle håp, vi trenger noe å tro på og arbeide for. Vi trenger å begynne å drømme om forandring der det trengs. Vi trenger å løfte vårt blikk og se. Se muligheter istedenfor umuligheter. Begynne å håpe der det bare er håpløshet.

«Without a vision the people perish.» (Ordspråkene 29:18).

http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article2754944.ece

Ny musikkvideo-parodi: "Born as a female"

Da er endelig "førsteutkastet" til min og Mariannes nye musikkvideo klar!

Det er en popsangparodi som handler om hvor hardt det er å finne ut at the man that you love with all your heart, ikke er en mann, men var born as a female" og har holdt det hemmelig for deg...
Hva gjør man da?

Teksten må for all del ikke tas seriøst, jeg skrev den da jeg gikk i 1. klasse på musikklinja. Det var på den tida at Boyzvoice hadde sine pop-parodi-hit'er, og låta er skrevet inspirert av Boyzvoice med "Twelve Year Old Woman".

(leser du dette på facebook, kan du følge denne linken for å se vår nye musikkvideo "Born as a female")



Her er teksten:

BORN AS A FEMALE

I thought you were the one for me, at least that's what you said
You claimed that we were meant to be together, and we tried
to work things out, to sort things out
I tried to forget
That you're a lie, you're not the guy
I fell in love with

Why did you never tell me
I could have tried to understand
If you had just been hones right from the start
I've not made up my mind yet
About what to do
'Cause I still have those warm feelings for you
But it's difficult to accept the fact
that you were born as a female
You should have told me the truth

Not a male but a female (rep.)

I can't forget the day when I discovered that the boy
I loved with all my heart was false. She said her name was Roy
But when I caught her in a shop while buying Libresse
There was no way for her to lie, she had to confess

------
You have hurt my feelings Rose
Your name's not Roy, but I suppose
what matters now is that we love each other
But there's one thing I wanna know:
Am I an unintentional Lesbian now?
And will I ever get the chance to be a mother?

Jeg vil aldri bli voksen

Jeg sitter og ser ut av vinduet på Kaffebønna. Biler, busser og andre skapninger haster forbi sånn passe morgenstressa, men her inne er atmosfæren akkurat nok rolig og avslappa til at man kan lese Dagens Næringsliv uten å bli søvnig.

Å starte dagen med nydelig krydderte, servert i tekanne, er ikke å forakte. Har minst fem prosjekter samtidig: Jeg leser i DN om den økonomiske krisen, samtidig som jeg bestiller te, overfører mp3'er fra dataen til mobilen, blogger og er på facebook! Snart er det også pensumlesing, men på en vakker torsdag som denne, må ikke ting komme for brått på. Pensumet løper ikke avgårde selv om tida ofte gjør det...

Jeg tenker, tenker på skodda som omkranser fjellheisen. Tenker på verden, på folka, på livet.

Tenker de andre også? De to damene som skynder seg over veien nå, stopper de noen gang opp? Eller springer de konstant rundt fra det ene til det andre? Og mannen med plastposen, spør han seg innimellom hvorfor han vandrer rundt på brosteinsfortauet i en liten by langt mot nord, i et stort, men lite land på en planet som er mindre enn et sandkorn i det store intet?

Har vi gitt opp å undre oss? Har vi slått oss til ro med våre egne utspekulerte svar, som ikke er svar, men bare utilfredse forklaringer på noe vi ikke kan forklare?

Jeg har lenge lurt på når jeg blir voksen. Før trodde jeg det var når jeg var ferdig med videregående, så trodde jeg det var når jeg ble 20, eller når jeg var ferdigutdanna. Eller kanskje når jeg ble ordentlig etablert? Men voksne, det er vel dem som har slått seg til ro med livet som det er, uten å undre seg. Slått seg til ro med at de har alle svarene.

Slått seg til ro med at livet deres ikke har noe større mening enn den de selv kan gi det...

Jeg vil aldri bli voksen..

Matblogg

Vil herved reklamere for Marianne og Øysteins matblogg!

Lurer du på hva du skal ha til middag i morgen? Klikk her, og du finner enkle, men spennende vegetaroppskrifter for 2-3 personer til max kr 50.

Sjekk forøvrig ut mine tidligere poster med labelen "food".

Nå har jeg gjort ferdig Gollum and Smeagol, neste del i The Lord of the Rings-prosjektet til meg og lillesøster Ida fra i fjor sommer. Forrige film var The Forbidden Pool!

Alt det du ikke visste om Rudolf Steiner

I tillegg til å starte Steinerskolen, var Rudolf Steiner faktisk grunnleggeren av en egen livvsynsretning basert på teosofien, nemlig Antroposofisk Selskap. Og ikke nok med det, i tillegg hjalp han til med oppstarten av Kristensamfunnet, som hentet sin inspirasjon både fra antroposofien og kristendommen. Disse to bevegelsene er basert på et okkult virkelighetssyn, og er derfor ganske spennende å studere (hvilket jeg gjør nå pga eksamen i religion på onsdag!) Les, les:

Okkultisme er rett og slett vitenskapen om det skjulte – som i skjulte krefter og sammenhenger. Antroposofisk Samfunn, som Steiner grunnla i 1913, har menneskets og sivilisasjonenes utvikling mot høyere bevissthetsnivå som mål. Den åndelige virkeligheten kan erfares, og antroposofien er en erkjennelsesmetode til utforskning av det åndelige. Rudolf Steiner trodde både på reinkarnasjon og skytsengler, og i tillegg hadde han et spesielt syn på Jesus: Han var en mester, en formidler av hemmelig kunnskap, en viderefører av Buddhas impulser. Jesus kom for å lede mennesket videre i dets åndelige utvikling. Da Jesus døde, begynte verdens frelse, som består i en gradvis utvikling fra det materielle til det åndelige. Før Jesus kom, gikk utviklingen dessverre i motsatt retning, men Jesus ble et forbilde for menneskeheten fordi han i dåpen ble forent med det guddommelige – den himmelske Kristus – og realiserte det guddommelige i seg selv, til etterfølgelse for andre.

Grunnleggerne av Kristensamfunnet hadde bakgrunn i tradisjonelle kirkesamfunn, men inspirert av Rudolf Steiner, utformet de et nytt og dogmefritt kirkesamfunn hvor medlemmene faktisk står fritt i trosspørsmål. Kristensamfunnet skulle være for alle søkende mennesker som ennå ikke hadde funnet noen vei. Derfor har samfunnet fokus på rituelle handlinger i stedet for læresetninger. De opererer faktisk med alle de syv sakramentene som den katolske kirke har. Hvilken funksjon har så ritene løsrevet fra den klare troen? Jo, de skal være en hjelp i den religiøse og menneskelige utviklingen.

Dette var en informativ tekst for alle dere som har hørt om Steinerskolen, men ikke så mye om grunnleggeren. Nå er det forøvrig viktig å påpeke at Steinerskolen ikke har noe som helst med okkultisme å gjøre, parallellene til antroposofien går mer på menneskesynet: Rudolf Steiner utviklet en teori om barnets ulike utviklingsfaser, derfor vil du i Steinerskolen finne et annet pedagogisk grunnlag enn du finner i den vanlige offentlige skolen.

Mai vi har, lys og klar

Det blir vår i Tromsø også, det tar bare litt lengre tid! Nå er snøen nesten smeltet utenfor mitt kjøkkenvindu, og vinterskoene er pakket bort for godt.
Må innrømme at snø fra oktober til mai er litt vel drøyt, men jeg skal ikke klage! Vi nordlenninger er noen barskinger av et folk, og vi flytter ikke på grunn av litt dårlig vær. Her skal vi bygge og her skal vi bo!
Lykke er ikke sol på himmelen, men sol i hjertet. Og selv om kulde og dårlig vær herjer i det ytre, så er varmen fra menneskene her nord som solarium for sjela, og blablabla *et eller annet poetisk og sosialdarwinistisk om det varme og åpne folkeslaget her nord*.

Og man har da større mål her i livet enn brunfarge og solbleket hår, eller?

17. mai - et resultat av evolusjonen?

Leste en kjempeinteressant artikkel i dag, skrevet av Lars Fr. H. Svendsen (2001). Her er et kort sammendrag, blandet med mine egne tanker:

Hva er moral? Er det bare en simpel illusjon, frambrakt av evolusjonen for å gagne menneskehetens reproduksjon av gener? Har mennesket egentlig fri vilje, eller er dette også en illusjon, skapt av molekylære prosesser? Er menneskene "roboter" i et genetisk spill, uten mulighet til å overskride de på forhånd naturgitte handlingsmønstre? Og er vår kultur - og 17. mai - simpelt hen et upersonlig produkt av evolusjonen?

Sosiobiologen Edward O. Wilson mener at kulturen rett og slett er et biologisk produkt. Gener danner individet, og individet danner samfunnet. Ergo danner genene samfunnet! Wilson går så langt at han ønsker å innlemme all samfunnsvitenskap i biologien, med den begrunnelsen at biologien er grunnlaget for all sosial atferd!

Wilson hevder at vi er genetisk predisponert til å foreta visse valg, som i neste omgang blir forskrifter og lover av den kulturelle evolusjonen. På tross av sterke dreininger mot genetisk basert moralsk relativisme, ønsker Wilson å heve seg over disse gitte moralske valgene ved å føre kulturen nærmere sin biologiske basis. Han ønsker å avdekke hva menneskets "egentlige" moral er, den moralen som er dannet gjennom evolusjonshistorien, for deretter å bruke denne moralen som norm - altså en "genetisk korrekt etikk".

Kritikken mot Wilson går blant annet ut på at biologisk og kulturell evolusjon er to helt forskjellige prosesser. Kulturell evolusjon er å formidle videre til sitt avkom de egenskapene man har ervervet seg i løpet av livet. Det betyr derimot ikke at det skjer noe forandring i genene. Dermed kan den kulturelle evolusjonen gå ufattelig mye raskere enn en eventuell biologisk evolusjon. Jo raskere den kulturelle evolusjonen utvikler seg, jo løsere blir forbindelsen mellom gener og kultur. Da blir det problematisk å hevde, som Wilson, at kulturen er styrt av genene. Dette peker heller mot menneskets evne til å handle uavhengig av gitte genetiske handlingsmønstre. Hvis genene går forut for kultur og morallover, hvordan da forklare allmennmoralske endringer, f.eks endringen i seksualmoralen på 1900-tallet? Dette var en rask kulturell endring som skjedde i løpet av ett eneste århundre, og en forandring i genene er utenkelig på så kort tid!

Wilson hevder at moralen har sin grunnlag i biologien, og at mennesket ikke har fri vilje, men
er underlagt sine gener. Samtidig ønsker han å avdekke menneskets naturlige moralske handlingsmønstre og gjøre dette til en moralnorm. Dette høres litt vel selvmotsigende ut. Det er en vesensforskjell mellom biologi og moralfilosofi. Biologien kan bare uttale seg om tingene slik de er, og ikke hvordan de bør være. Wilkinson vil ta etikken fra filosofene og biologisere den, men samtidig fører han sin egen moralfilosofi som rett ut sier at "slik det er, slik bør det også være". Er dette en vitenskapelig slutning? Hvilket grunnlag har han for å gå fra er til bør? Wilson beveger seg inn på et filosofisk fagfelt - noe han selv har kritisert, og han mangler dessuten det mest vesentlige for hans dommer: bevisførsel innen biologien.

Kan man bevise biologisk at mennesket ikke har fri vilje? Kan man bevise at biologien er grunnlaget for all sosial atferd? Hva med moralske avvik, som askese og anonym veldedighet? Hva tjener dette evolusjonen?
Hvordan forklarer man forskjeller i ulike kulturer? Holder Wilkinsons påstand om at det finnes gener for spesifikk sosial atferd mål? Wilkinson hevder at visse samfunn har en høy forekomst av såkalte konformitetsgener, men slike gener er aldri blitt avdekket. Hva baserer han da sine påstander på?

Wilkinsons forsøk på å redusere alt til biologi har ikke den biologiske bevisførselen som trengs. Så da blir det vel 17. mai neste år også, om ikke mitt nasjonalistiske gen plutselig utvikler seg til et universialistis et!

Det snør, det snør tiddelibom!

Det er det det gjør, tiddelibom!

Dette bildet ble tatt ut av kjøkkenvinduet mitt rett før jul.
...nei, vent! Det ble tatt i dag morges!!!
Kom mai du skjønne milde, liksom...

Nå snør det mye mer enn før!
Tiddelibom og huttemegtuuu!

Nei, nå ble jeg plutselig så inspirert til å lage en Tromsø-versjon av "Kom mai du skjønne milde":

Kom mai du mørke, kalde
Gjør skogen atter hvit
Og lave snøen falde
på hver en vårlig bit
Hvor vilde jeg dog gjerne forbande det synet jeg så
Akk kjære mai, jeg orker ei mere på ski å gå
Hei hå!

Ny blogg!

Jeg og Marianne har opprettet en ny blogg, KREATIVISMEN, hvor vi legger ut kreative tanker og utførelsen av disse. Det er både som en hjelp for oss til å ikke bare la det bli med tanken, og også tenkt som en inspirasjon for andre til å tenke kreativt og sette ideene ut i live!

Så sjekk ut vår nye blogg ved å klikke her!

PS: Legg gjerne igjen en link på sida di, så du ikke glemmer oss:)

Påskeferie

Denne påska har Solveig gått på ski på tvers av Senja - til Ørnvikskaret! Visstnok ikke Senja på sitt bredeste, men uansett!